Den tykke tåken er i ferd med å lette, og ut av disen åpenbarer sveitserhotellet fra 1887 seg. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor den ærverdige trebygningen på folkemunne blir kalt «Den hvite svane». Utsikten til Hardangerfjorden, som nå speiler seg i solskinnet, er til å bli nasjonalromantisk av. Bak hotellet ligger Folgefonna, omkranset av majestetiske, snødekte fjell.
- Mor til Ove var odelsjente på en gård her, så vi har vært mye i Rosendal. Egentlig var vi på jakt etter en hytte, men den vi så på, var det for mye som måtte gjøres med. Senere leide vi en annen hytte, og det var da vi oppdaget at hotellet var til salgs, forteller Turid Lindeland.
Så potensialet
- Det var for mye arbeid med hytten, så dere kjøpte et hotell?!
- Ja, svarer hun lattermildt og ser bort på ektemannen.
Det var nemlig han som først så potensialet i den gamle bygningen som var begynt å forfalle. Og da de endte opp med å kjøpe hele sulamitten sammen med et annet vennepar i 2007, var planen heller ikke å drive hotellet. Da den tanken dukket opp et års tid senere, kjøpte Turid og Ove vennene ut av prosjektet, siden venneparet fremdeles ønsket seg et feriested, og ikke en ny fremtid.
- Dette har endret hele livet vårt. Jeg er egentlig glassmester, Turid er utdannet økonom. Hotellet sto til nedfalls. Taket holdt på å ramle ned, men nå har vi klart å få huset friskt, forteller Ove Hillesland og drikker en slurk kaffe.
Hjemmekoselig
Han står inne i restauranten «Martha Meidell», iført naturfarget strikkegenser, blå dongeribukse og matchende hvite og blå hjemmestrikkede sokker. Dette er, bokstavelig talt, helt i tråd med hotellets hjemmekoselige profil.
- Vi er bevisste på at vi vil gjøre alt på vår egen måte. Jeg er veldig glad i gjenbruk, og er opptatt av redesign og design. Gammelt som møter nytt. Mange av møblene vi har på hotellet, har jeg funnet på Fretex hjemme i Haugesund. Vi har også fått noe inventar av familie og venner. Vi lever i et bruk og kast-samfunn. Jeg forsøker å kjøpe færre ting, og det jeg kjøper, vil jeg skal være av god kvalitet. Slik at det varer lenge, utdyper Turid Lindeland.
Garnglede
47-åringen har vært glad i håndarbeid siden hun var jentunge. Med et gammelt sokkemønster fra Telemark som utgangspunkt, begynte hotellvertinnen å strikke pynteputer til samtlige senger på de foreløpig 14 rommene. Vakre ullpledd som gjestene kan varme seg under når de nyter fjordutsikten fra verandaene, har Turid også laget. Hennes neste prosjekt er å strikke trekk til de moderne leselampene fra Northern Lighting som skal henge over hotellsengene.
I januar kom boken «Garnglede i Rosendal» i handelen. Den inneholder strikkeoppskriftene til Turid, noen fristende matoppskrifter fra hotellets kjøkkensjef Roy Lervåg, og stemningsfulle bilder tatt av fotograf Bodil Haga. Strikkeboken skal også gis ut i Frankrike og Finland.
- I høst fikk vi en ny investor i hotellet, Geir Skaala og sønnen Aleksander fra livbåtprodusenten Norsafe, som holder på å bygge opp et trenings- og sikkerhetssenter på Årsnes. Kundene deres kommer hit til Rosendal for å ta sikkerhetskurs, og dermed får vi overnattingsgjester nok til å ha full drift ved hotellet fra høsten av, forteller Ove Hillesland.
Smaksprøver
På loftet er den gamle innredningen røsket ut. Arkitekttegningene til Irene Ravndal for åtte nye hotellrom, med dusj og toalett på hvert av rommene, er ferdig behandlet. Byggestart var ved påske i fjor. I resten av hotellet deler gjestene på to nyoppussede bad med toalett ute på gangen.
Den entusiastiske kjøkkensjefen serverer smaksprøverpå blåbærsennep og eplesidersennep, som visstnok passer utmerket til vilt og spekemat. Han har også laget sine egne fruktskorpevarianter av de harde, italienske biscotti-kjeksene, med blant annet smaks-kombinasjonen blåbær og timian.
- Jeg benytter gamle, gode råvarer som sago- gryn og byggryn. Vi forsøker å bruke mest mulig kortreiste grønnsaker, og størsteparten av frukten får vi fra nærområdet. Villsau, kje, gris og egg kjøper vi hos lokale produsenter, sier Roy Lervåg.
Dugnaden
Turid forteller om dugnaden da bygdefolket møtte mannsterke opp og malte hele hotellet utvendig i løpet av en helg.
- De to døtrene våre går fremdeles på videre- gående skole i Haugesund. Da vi kjøpte hotellet, hadde vi hatt noen veldig travle år og vi hadde lyst til å gjøre noe nytt. Det har vært masse jobb, men utrolig spennende. Alt trenger ikke være så perfekt. Det gjør ikke noe om det er et merke, eller en skrape. Det viktigste er at omgivelsene har sjel og sjarm, slår hun fast.
- Denne reportasjen har tidligere vært presentert i Bergens Tidendes Hus og hjem