FOTO: Erik Hanøy

Jeg vet ikke hvem som har besluttet at avfallsbeholderne i Bergen skal romme 140 liter, men vedkommende har nok en familie som er mindre enn min. Vi er seks personer i huset, og i løpet av en uke produseres det en god del avfall, eller boss, som det heter i Bergen. Dette medfører at jeg hver bidige onsdag har et gedigent strev med å få trøkket alle posene ned i spannet. Vi gjør så godt vi kan, det kildesorteres med hard hånd, men mengden restavfall blir uansett for stor.

• Hva mener du? Stem i bunnen av saken.

Nå er jeg klar over at man kan bestille en større avfallsbeholder, men vi er kun en pose eller to i overkant, så det har ikke blitt gjort. Dyrere er det også…

Onsdagsritualet med pressing og banning har pågått i noen år, men for en stund siden så fant jeg en genial løsning. I vårt nabolag settes nemlig spannene ut i samlet flokk, ved en snuplass. Dersom jeg er blant de siste som triller det ut, så kan jeg legge overflødige poser i naboenes spann! Det er nemlig god plass i flere av dem. Juhuuu!

• Les også: Naboen la bosset sitt i mitt spann. Da veltet det “tilfeldigvis” ved inngangsdøren hans
• Les også: Dette blir som om jeg skulle låne bilen din når du sover, Hanøy!

Manøveren har blitt gjort med god samvittighet, siden man i Bergen betaler fastpris for bosset. Noen ekstra kilo gir altså ikke større regning. Dessuten så hadde jeg sommerjobb på bossbil da jeg studerte, så jeg vet at alle nabolagets poser havner på nøyaktig samme sted. Ingen tar noen skade, og jeg er kvitt et problem. Gode greier.

Derfor må jeg innrømme at jeg ble litt paff da det en dag var festet en lapp på spannet mitt. «Vennligst ikke legg posene dine i andres bosspann», sto det å lese….

Jeg husker at jeg instinktivt kikket meg rundt for å se om jeg ble overvåket, men det var ingen å se. Hvem hadde skrevet lappen? Jeg må innrømme at jeg fikk et lite sug i magen, og til dags dato så vet jeg ikke hvem avsenderen er. Jeg føler at jeg er på god fot med samtlige naboer, likevel er det altså en i min nærhet som er sterkt misfornøyd med meg.

Jeg vil ikke gå så langt som å si at jeg har utviklet paranoia, men dette gnager på hjernebarken. Det er som å befinne seg midt i en roman av Agatha Christie, der Hercule Poirot forteller passasjerene at den skyldige befinner seg på toget! Det er rart med det, det blir jo fort litt skuling av slikt…

• Les også: Eventyret om den lille byen der alt gikk så sakte og alle kranglet hele tiden
• Les også: – Slik vasker du badet på jentemåten
• Les også: Kjøkkenviften som ble til nye fliser, ny luftekanal, en tømrer, en murer og ny induksjonsplate

Så er spørsmålet: Driver jeg fremdeles og tyvlåner plass i naboenes spann? Vel, jeg burde sikkert skrive nei, men sannheten er ja. Jeg kan ganske enkelt ikke se fornuften i at jeg skal ha to poser til overs, mens andre spann kun er halvfulle. Samtlige naboer er velkomne til å benytte mitt spann, dersom det er plass. Dette bør jo være praktisk sosialisme på et slikt nivå at Audun Lysbakken ville gitt stående applaus.

Forleden dag fortalte jeg denne historien til to kamerater. Hos dem var det ingen støtte å få, begge tok min lappskrivende nabos parti. Det ga meg noe å tenke på, er det jeg som tar feil? Er det galt å utnytte ledig beholderplass? Jeg trodde jeg handlet rett, nå er jeg veldig i tvil. Dette skråblikket er med andre ord et rop om hjelp fra en fortvilet mann!!

Hva skal jeg gjøre?

• Les også: Naboen la bosset sitt i mitt spann. Da veltet det “tilfeldigvis” ved inngangsdøren hans
• Les også: Dette blir som om jeg skulle låne bilen din når du sover, Hanøy!

Note: There is a poll embedded within this post, please visit the site to participate in this post's poll.