Jeg har lenge ønsket å kvitte meg med pianoet. Det tok for mye plass i stuen. Det var ikke i god stand og det ville koste mye å gjøre det spillbart. Og ingen av oss kan spille, bortsett fra eldstejenten, som kan et par halvsure toner av “Ja, vi elsker”.
I årevis har pianoet stått der til irritasjon. Det er nok det eneste møbelet i huset jeg som stadig ommøblerer aldri har flyttet på. Fordi det er så tungt, kjempetungt. Jeg forsøkte en gang å skubbe det litt til venstre, to dype striper i gulvet ble resultatet av den kraftanstrengelsen. Vi har også forsøkt å gi det bort. Men de som ville ha det ga opp, pianoet rikket seg ikke av flekken. Det har etter hvert gått opp for meg at det nok var en god grunn til at pianoet sto igjen her da vi kjøpte huset. En god grunn på cirka 200 kilo!
Jeg har forsøkt å overtale mannen min til at pianoet må ut, uansett fremgangsmåte og mulige skader på person og omgivelser. Han har argumentert imot. Han har kommet med fraser som at det er greit å ha et piano, et dårlig piano, men likevel et piano. Og selvfølgelig kronargumentet: Vi har ikke en sjanse, pinoet er for tungt.
Men i helgen løsnet det, mannen var plutselig enig, eller kanskje lei av maset mitt. Uansett, jeg jublet lydløst mens jeg forsikret meg om at han mente det han sa. Jeg skjønte jo at det ikke ville bli en enkel jobb å få ut det gjenstridige instrumentet.
Vi klarte å skubbe pianoet en meter frem på gulvet. Det var det. Men hva er vel verre enn et piano stående inntil veggen? Et piano stående midt på gulvet! Mannen hentet verktøy for å dele opp pianoet i mer håndterbare biter. Vi trodde det var en god ide. Men øksen knakk, motorsagen fikk kjørt seg, brekkjernet kilte seg fast og vinkelsliperen sendte kaskader av ild mot stueveggene. Da pianoet etter flere timer veltet overende på stuegulvet, med et voldsomt rabalder, mumlet mannen noe om at det var livsfarlig å være gift med meg. Etter hvert modererte han seg litt og sa at det i hvert fall ikke var alle som ville likt å være gift med meg. Jeg var enig, akkurat der og da ville jeg ikke likt å vært gift med meg selv.
Jeg fikk migrene og foreslo at pianoet kunne bli liggende midt på gulvet. Vi kunne kalle det en kunstinstallasjon og bare la det være. Men med en siste rest av overmot og kraft reiste mannen min seg fra sagmugget. Dette pianoet skulle så sinnsykt ut! Og nå dere, nå ligger pianoet ute. I en haug i hagen, uten videre plan for hvor vi skal gjøre av det, eller hvordan vi skal klare å få det bort fra vår eiendom, men det er ute.
Og snart kommer nok snøen.
- Du kan lese mer fra Stina på hennes blogg, “Fru Andersen”.
Mer fra Fru Andersen på Bonansa:
- Les også: Ta naturen inn
- Les også: Dere som spammer Facebook med palmer, strender, fly-vinger og tær ved bassenget: Dere lurer ikke meg!
- Les også: Tilbake til 70-tallet
- Les også: Har du barn som kjeder seg i det dårlige sommerværet? Les her!
- Les også: Du kan finne masse skatter på ferie
- Les også: Kvinner speiler seg nesten 40 ganger om dagen!
- Les også: Slik lager du ditt eget hagebord
Vi tror du også vil like disse sakene:
- KALFARET: Nå selges praktvillaen til en av Bergens rikeste for 23,5 millioner
- LAKSEVÅG: Huset keiser Wilhelm besøkte elleve ganger selges. Les den utrolig historien om paraplymester Eriksens eiendom
- NYGÅRDSHØYDEN: Gjør som 150.000 andre og les den elleville historien om Pippi-huset i Villaveien 1
- HJELLESTAD: Denne eiendommen er forsøkt solgt i nesten et år
- KYRKJETANGEN: Huset var rosa og ble ikke solgt. Nå har eieren malt det og prøver igjen
- OS: De tar morgenbad fra hytten – og rett ned i sjøen
- TYSVÆR: Steinars hagestue får internasjonal oppmerksomhet
- FYLLINGSDALEN: Her ligger den eksotiske hagen til Tony – midt mellom høyblokkene