Det er detaljer som utgjør den store forskjellen. Det har jeg lært av Ole Einar Bjørndalen, en mann som er i verdenseliten i sin idrett, til tross for at han har passert 40 med god margin. Det er detaljer som skiller store kunstnere fra de ordinære, det er det lille ekstra som gjør at en kokk fra Bekkjarvik kan bli verdensmester og det er de små finessene som gir gitaristen et godt rykte. Det er akkurat likedan med hjemmene våre, det er detaljene som skaper kos, atmosfære og følelsen av at dette er ditt.

FOTO: Erik Hanøy

FOTO: Erik Hanøy

Jeg er også veldig opptatt av detaljer, det er det som er forskjellen på en god eller middels radiosending, et interessant eller uvesentlig innlegg på Bonansa og om du når dine mål innen trening.

Mer fra Hanøy:

Derfor er det så inni hampen merkelig at jeg overhodet ikke er i stand til å legge merke til detaljer i et hus. Jeg snakker om nipsfigurer, små pyntegjenstander, farger som hører sammen, en potteplante plassert i det ene hjørnet av stuen. For meg sklir dette forbi netthinnen uten et aldri så lite elektrisk signal til hjernen.

Jeg er blank, totalt blank, men jeg er klar over mine mangler. Derfor prøver jeg med jevne mellomrom å simulere interesse.

«Du, den lille uglen som du har plassert oppe i vinduskarmen, den passet fint inn!» Til svar fra min kone fikk jeg at den har stått på samme sted i over 2 år…

Når jeg en sjelden gang er med henne innom en interiørbutikk, så gjør jeg noen desperate forsøk. Jeg kan f.eks peke på en lampe, og foreslå at den hadde passet flott inn nede i inngangspartiet. Uten unntak blir mine fremstøt avvist like fort som et forslag om avgiftsøkning på landsmøtet til FrP. Jeg får klar beskjed om ikke å blande meg, dette er rett og slett ikke mitt felt!

Jeg husker en gang da hun kom hjem med en bærepose full av stearinlys. Lange, korte, smale, brede, blå, gule og hvite. Kvitteringen lå i posen, hun hadde prestert å kjøpe stearinlys for 800 kr!??? Snakk om å bare sette fyr på pengene! Så skal det innrømmes, da vi noen måneder senere satt i sofaen med hvert sitt rødvinsglass, og vinterstormen herjet utenfor vinduet, så var det veldig koselig å få stuen opplyst av de samme stearinlysene. Så det er jo ingen tvil, det er detaljene som utgjør den store forskjellen.

FOTO: Erik Hanøy

FOTO: Erik Hanøy

Hvorfor har da de aller fleste menn ikke fnugg av interesse eller kunnskap om dette husets krydder? Hvorfor befinner de fleste av mine kamerater seg i det samme mørket som meg? (Vel og merke kun de kameratene som har kvinnelig kjæreste…) Jeg tror svaret ligger langt tilbake i tid, vi må way back til steinalderen. Mannfolkene var ute og jaktet på mammut og sabeltigre, mens kvinnene passet barna inne i hulen. Det er jo til å forstå at de ønsket å ha det litt koselig. Så da urkvinnen Gwynatok fant to skinnende steiner nede i elven, så tok hun dem med tilbake til hulen, og plasserte dem pent på steinbordet. Forventningen hennes var stor, hun var jo sikker på at mannen hennes ville sette pris på dette.

Da han omsider kom hjem, så merket han jo absolutt nada forskjell, og det var første gang en kvinne lærte at menn ikke er opptatt av pyntegjenstander.

Noen tusen generasjoner senere har kvinnene gitt opp, de tar fullt ansvar for nips og naps, og kjøper det inn uten å rådføre seg med gubben.

Hvorfor ikke, han merker jo ikke forskjell uansett.

Ønsker så vi mannfolk at kvinnene skal slutte med dette? Overhodet ikke, for det siger inn i underbevisstheten, det skaper en følelse av hjemmekos og hygge, vi vet bare ikke nøyaktig hva det er som skaper det. Litt på samme måte som når min kone setter seg i bilen sin, som jeg nettopp har utstyrt med nye vinterdekk.

Hun legger merke ikke det hun heller, men hun er sikkert veldig glad for at bilen ikke sklir av veien.

Mer fra Hanøy: