Siden slutten av 1980-tallet hadde boligprisene steget med 356 prosent. Lønningene hadde steget med 161 prosent. Prisene hadde steget med 57 prosent.
– Boligprisene i Norge har vokst mye raskere enn inflasjonen og lønningene. Med mindre folk plutselig er blitt villige til å bruke mye mer av inntekten på boliger, er dette en boble, sa Vernon Smith, nobelprisvinner i økonomi, til BT i 2013.
Han spådde et boligkrakk allerede for to år siden. Det har ennå ikke inntruffet.
Bli med tilbake, da!
1980-tallet var innholdsrikt. Norge banket England i fotball. Kampen om Altavassdraget ble nesten like opprivende som EF-kampen. NRK-monopolet falt. Høyrebølge og japper herjet landet.
Det var også det tiåret da den ene garderobeskuffen var full av hvite tennissokker. Etter å ha stått opp av vannsengen din, drakk du H-melk til frokost. Før du kledde på deg en olabukse som var full av hull, bokstaver og tegninger, slengte du en sekk der det sto ”drittsekk” på ryggen. Oppi sekken hadde du det siste brevet fra brevvennen din, sammen med Pusur-skoledagboken.
- Hva savner du fra 80-tallet? Bugg med banansmak, kanskje? Fortell i kommentarfeltet, så er du med i trekningen av en iPad Mini.
Stort å vinne i Pengelotteriet
Det var det tiåret da du gjorde lekser i saccosekk mens du tygget Bugg og hørte på ”10 i skuddet”, som du selvsagt spilte inn på kassett. Ja, og så måtte du sitte i gangen på telefonbordet som hadde sitteplass når du skulle snakke med kjæresten i telefonen.
På 17. mai gikk du i Poco Loco-dress og du trodde ellers at George Michael var hetrofil.
Hvis du følte deg heldig en dag, kjøpte du nok lodd i Pengelotteriet. Da kunne du vinne 50.000 kroner som du satte inn på bankboken din, før du rettet litt på skulderputene og sjekket at nedbretten på de hvite gummistøvlene var perfekt.
Da kunne du for eksempel bruke hele gevinsten på nydelig tapet med tilhørende border, limt fast til veggen av en splitter ny tapetkunstner fra Bergen, Einar Nilsson – kjent fra TV 2s “Tid for hjem”.
Strietapet rammet ofte inn hele rommet, gjerne malt i en eller annen pastellfarge, sammen med svære reoler som rommet TV, stereo og BETA-videospilleren. På gulvet var det linolium og et flosseteppe, og du la deg gjerne på sofaen for å høre på Rick Astley eller Michael Jackson, som du egentlig trodde bare var en smule eksentrisk. Etter hvert kom furuen for fullt, og man hentet inspirasjon fra Syden – gjerne i form av svære yuccapalmer.
Filmklippet under viser kult 80-tallsinteriør fra filmen ”Ruthless People” (1986):
– Jeg savner ingenting fra 80-tallet
– Min mor har alltid hatt god smak, så hjemme ble jeg heldigvis ikke utsatt for de aller verste 80-tallsblemmene. Men vi samlet på tørkede roser som lå oppå vitrineskapet, som alle andre hjem gjorde, forteller Heidi Sperre-Flesland, Bonansa faste trend- og designekspert.
Gjør det selv- eller DIY-prosjekter var populære den gangen også.
– Jeg prøvde meg også på quilting, rosemaling og slikemaling uten å få helt dreisen. Men det var nok en del selvlagede bilder, puter, tepper og kurver hos oss på denne tiden, forteller Sperre-Flesland.
- Hva savner du fra 80-tallet? Timeglassene som målte hvor mye telefonsamtalene kostet, kanskje? Fortell i kommentarfeltet, så er du med i trekningen av en iPad Mini.
Neonfarger og halvpanel
Hun husker også hvordan det var hjemme hos venninnene.
– Hos klassevenninner var mange som hadde panel på halve veggene. Neonfargede detaljer var bare for de tøffeste, det var mest pastell i våre kretser. Rosa og mintgrønne vegger var knallfint, og noen hadde også lyselilla toalett med heklet «dokone» på hyllen. Pastellfargede vegg til vegg-tepper var også poppis. Jeg husker også at flere jeg kjente hadde hvite skinnsofaer som vi ikke fikk sitte med dongribukser i, sier hun.
Det er ikke mye hjemme hos Sperre-Flesland på Slåtthaug som minner om det noe utskjelte tiåret.
– Jeg savner ingenting fra denne tiden, bortsett fra klubbhuset til meg og bestevenninnen min Ingvild, som var rosa og mintgrønt med lilla lister. Trender kommer og går, men heldigvis mer fragmentert og spiselig. Grafiske detaljer var i trendbildet for et par år siden, og pastell- og puddertoner er stadig «in» igjen. Ellers er vel dette en epoke som bør forbigås i stillhet, sier Sperre-Flesland.
- Hva savner du fra 80-tallet? NRKs Bitten og Reidar, kanskje? Fortell i kommentarfeltet, så er du med i trekningen av en iPad Mini.
Her er et klipp fra Bitten-kasetten fra 1989 der legendariske sitater som “Reidar er så teit at Titten Tei kunne vært bestefaren hans” forekommer titt og ofte:
– Jeg savner vannsengen!
– Jeg hadde en gryende interiørinteresse på 80-tallet og var fra meg av begeistring for rosa hjørnesofaer i skai og hvite svære seksjoner med glassdører og innebygd lys. Og pynteting i messing da, det var så utrolig fint synes jeg, forteller Stina Andersen, som er fast Bonansa-skribent og kjent under aliaset “Fru Andersen”.
– De siste årene har vi jo sett at materialer som marmor og messing er tilbake i interiørbildet. Litt renere og mer strømlinjeformet, men glamvibbene er tilstede. Ubehandlet treverk er det også mye av nå. Men de klumpete, gulnede furumøblene har hatt sin storhetstid. Nå skal treverket gjerne være lyst og møblene strammere i formen. Det er lite utskjæringer og kruseduller på tremøblene nå, sier Andersen.
Samtidig var det en del ting hun ikke kan begripe med interiøret på 80-tallet.
- Hva savner du fra 80-tallet? Vannsengen din, kanskje? Fortell i kommentarfeltet, så er du med i trekningen av en iPad Mini.
– Altså, det med bidet på badet skjønte jeg aldri. Knallblått bidet med matchende do, vask og fliser, det ble bare litt for mye.
– Hva savner du da?
– Vannseng! Hvor ble det egentlig av vannsengen? Jeg sparte til mintgrønn vannseng helt til begynnelsen av 90-tallet. Men da jeg endelig hadde nok penger var den gått ut av produksjon, sukker Andersen.
Kom fra finere strøk
Erik Hanøy, Bonansas faste fredagsspaltist, vokste opp i Fana.
– Der var man ofte litt fin på det. Ethvert respektabelt hjem burde ha mørkebrunt panel i stuen, spisestue i furu, en VHS-maskin som så ut som om den gikk på diesel, et monster av et 32 tommers TV med en dybde bak på 1,5 meter – gjerne med trådløs fjernkontroll, hvis du virkelig skulle imponere, flirer bergenseren.
- Hva savner du fra 80-tallet? Dybden på TV-apparatet kanskje? Fortell i kommentarfeltet, så er du med i trekningen av en iPad Mini.
Et par ting til var helt selvsagt for 80-tallet:
– Fototapet som viste New Yorks skyline eller til nød London – og selvsagt – selve symbolet på at dine foreldre var vellykket: En tastafon istedetfor den tradisjonelle snurreskiven.
– Er det rart vi lengter tilbake, spør Hanøy.
Misunte naboen den mintgrønne skinnsofaen
– 80-tallet var rake motsetningen til tiåret før, hvor mye oransje, brunt og gult ble brukt i interiøret. Lyse pasteller overlappet mørke jordtoner, og det holdt ikke med små detaljer. Neida, skulle det være, så skulle det være, ler Christine Renée Kjellby, fast Bonansa-skribent kjent under aliaset Møbelpøbel.
– Vi hadde selv en rosa sofa i ullstoff, mens jeg misunte naboen som hadde en skinnsofa i mintgrønt. Det var tiåret der trepanel ikke skulle males, og vi hadde både furugulv, furuvegger og furutak i stuen. Vi elsket porselen, og små porselensfigurer stod på linje i de fleste hjem, minnes Kjellby.
– Noe mer du aldri i verden ville gjort i dag?
– Alle såpestykkene vi skulle dekorere med rosa silkebånd! Dette ble sirlig satt på plass i såpen med knappenåler og pyntet med bøyle rundt. Grøss!
- Hva savner du fra 80-tallet? Porselensfigurer, kanskje? Fortell i kommentarfeltet, så er du med i trekningen av en iPad Mini.
– Noe som er tilbake?
– Pasteller har vært i interiørbildet i noen år nå, først som detaljer, senere på møbler. Og nå har vi også begynt å male hele eller halve vegger igjen. Det er en delikat fargeskala, og kommer muligens som en reaksjon på tidligere år med mørke farger på møbler og treverk. Eller for oss som husker 80-tallet: nostalgi, sier Kjellby
Enklere for småbarnsforeldre
“For småbarnsforeldre ble 1980-årene en revolusjon. Økende velstand og teknologiske fremskritt fylte klesskapene, lekehyllene og stellebordene med stadig nye produkter. Ute var 1970-tallets tøybleier, plastsnipper og klumpete T-bleier. Lekkasjesikre engangsbleier med større sugeevne, nye hudkremer og gourmetmiddager på glass gjorde barnestellet enklere og mindre tidkrevende,” skriver Norsk Folkemuseum.
Kanskje var det til og med enklere for kongen og dronningen å være foreldre på 1980-tallet, da Märtha Louise var mer opptatt av hester enn av engler.
Så sprakk boligboblen
Men så ble det tyngre for alle.
På 1980-tallet ble boligpolitikken underlagt de frie markedskreftene, og utbyggingen svingte i takt med etterspørselen, noe som førte til synkende boligproduksjon. Tiåret var også preget av jappetid og høyt låneopptak. Helt mot slutten av 1980-tallet kom krakket. Bunnen falt ut av boligmarkedet, mange fikk alvorlige gjeldsproblemer og boligbyggingen gikk i stå.
Krakket var det ingen som forutså.
- Hva savner du fra 80-tallet? Ikke renten, antakelig? Fortell i kommentarfeltet, så er du med i trekningen av en iPad Mini.
I 1986 sa statsautorisert eiendomsmegler Bård Bømark til Aftenposten at han trodde renteøkningen var midlertidig, og at det ikke ble noen dramatikk på markedet – kun en utflating i prisene, særlig for dyre eneboliger.
Direktør Finn Tveter i Norges Eiendomsmeglerforbund sa til ANB at han hadde liten tro på at renten vil bli så høy at den kom til å påvirke boligprisene i særlig grad.
De var blant enormt mange som tok feil. På fem år stupte den gjennomsnittlige boligprisen i landet med 36 prosent. Renten steg til over 10 prosent. I dag utgjør rentene på boliglån det første året i snitt 24 prosent av inntekten til en enslig. I 1988 utgjorde de hele 60 prosent.