Mens det i fjor pågikk en mediedebatt om hvordan Norge stadig blir mer grått, hvitt og beige fordi folk nå bare maler husene sine i nøytrale farger, kan ikke akkurat fargevalget på nyere arkitektur i Bergen beskyldes for å være av den grå sorten. Ta for eksempel studentboligene på Møllendal. Grønt, blått, rosa og rødt. DNB sitt bygg i Solheimsviken har turkis innramming, mens blått og grønt både preger de pastellfargede platene på Odontologen og Amalie Skram videregående skole og den nye svømme-hallen under samme tak på Nygårdstangen.
ROTETE: Distriktspsykiatrisk Sykehus på Danmarks plass måtte jeg venne meg til, men det tror jeg vil stå seg også om ti-femten år, sier Tor Helge Valen. Kronstad distriktspsykiatriske senter er tegnet av Origo arkitektgruppe AS i Bergen. FOTO: Jan M. Lillebø
Hva er det som skjer? Har noen fått fatt i et rasende billig restparti med fargede plater som bare må brukes? Handler det om mote? Eller er det rett og slett noen som synes at dette er fint?
- Hva synes du om den nye bergensarkitekturen? Si din mening i kommentarfeltet i bunnen av artikkelen!
- Fargene roper høyt og markerer formsterk arkitektur. Dette er ikke finstemte nyanser som snakker med omgivelsene. Jeg forstår intensjonen med å dele opp, men hva er filosofien bak kulørvalget? Er det datagrafikk man ikke helt har skjønt konsekvensen av? Som kanskje ser kult ut på dataskjermen, men som er noe helt annet i den virkelige verden? Typisk for dagens arkitektur er at den er seg selv nok, sier Mette L’orange.
FOR MYE: - Fargesettingen på studentboligene virker å være i sterkeste laget. Det blir så aktivt at vinduene nesten forsvinner. Men det har også en friskhet, så jeg er litt ambivalent til dette uttrykket, presiserer Tor Helge Valen. 3RW Arkitekter AS i Bergen har tegnet studenthjemmene på Grønneviksøren. FOTO: Jan M. Lillebø
Hun er professor i farge ved Kunsthøgskolen i Bergen og utdannet arkitekt og billedkunstner.
- Hvorfor tror du arkitektene har lekt seg foran datamaskinene?
- Jeg har sittet på en benk på kirkegården som ligger over studentboligene på Møllendal, og fargene på blokkene er svært påtreng-ende i forhold til den fine kirkegården. Jeg mistenker at arkitektene ikke har vært der oppe og sett omgivelsene fra den kanten. Men jeg tror ikke det kommer så mange flere slike bygg fremover, presiserer L’orange.
INGEN LAGSPILLER: - Svømmehallen og Amalie Skram videregående skole er et svært bygg som ligger på et meget synlig sted i byen. Det spiller ikke på lag med Brannstasjonen som ligger vis-à-vis. Danske KHR Arkitekter AS har tegnet Alexander Dale Oen Arena og Amalie Skram. Petter Bogen Arkitektkontor AS i Oslo har tegnet bankbygget i Solheimsviken. FOTO: Jan M. Lillebø
- Hvorfor?
- Denne formen for pikselerering på bygninger har jeg sett både i Berlin og i magasiner. Det er en del av en internasjonal trend som er på vei ut. Computerarkitektenes fargesetting styres av photoshop og data. Ofte bikker fargene over til å bli vulgære og kraftige. Særlig hvis det er snakk om signalbygg. De har behov for å trå til og markere seg, men behersker ikke vakker fargebruk. Det er problematisk at ikke alle arkitekter har fargeundervisning. Kunsthøgskolen i Bergen er den eneste skolen som bygger opp dette fagfeltet. Jeg sympatiserer med viljen til å bruke farger i arkitekturen, problemet er at de ikke har lært hvordan det skal gjøres. Intelligent fargebruk som ligger mellom ytterpunktene grått og syretripp, er mangelvare i dag, slår Mette L’orange fast.
Byantikvar i Bergen og arkitekturhistoriker Johanne Gillow, understreker nødvendigheten av å forholde seg til de eksisterende omgivelsene når man skal bygge nytt.
- Du bygger ikke i et vakuum i en by, og jeg kvapp første gang jeg så de turkise rammene rundt bankbygningene til DNB. Det er et samspill mellom farger og materialbruk. Selv om Bergen har en tradisjon som en fargerik by, har det vært i kombinasjon med bruk av lokal stein og tradisjonelle materialer som tre og murpuss sammen med jordfarger. Det som skurrer litt i disse eksemplene her, er kombinasjonen av skarpe farger og blanke flater. Det er et brudd med tidligere byggeskikk. Fargene i seg selv er ikke nødvendigvis det verste, men at de brukes sammen med denne overflaten, forklarer Gillow.
ROTETE: - Jeg tror dette spraglete preget på hele Odontologen hadde vært mer vellykket hvis hovedformen hadde hatt en ensartet og lys farge, og det bare var noen mindre former som hadde denne dekoren. Inntrykket nå er litt rotete. Pastellpreget er jeg og skeptisk til. Fargene spiller i liten grad på lag med strøket ellers. Bygget er tegnet av Kristin Jarmund Arkitekter AS i Oslo. FOTO: Jan M. Lillebø
- Hvilket av disse byggene synes du er mest vellykket?
- Jeg har ikke lyst til å rangere dem. Men jeg er ingen tilhenger av at alt blir malt grått. Dette handler først og fremst om å lese omgivelsene. Kvalitet i materialer er imidlertid en vesentlig forutsetning for at noe i ettertid ikke blir oppfattet som en døgnflue, konstaterer Johanne Gillow.
I seks år har arkitekt Tor Helge Valen vært medlem i Rådet for byfornying og arkitektur. Det kommunale utvalget, tidligere kalt Tilsynsrådet for byens utseende, er et rådgivende organ som blir bedt om å gi uttalelser i byggesaker og reguleringsplaner.
- Bygget jeg tror vil stå seg best over tid, er Distriktspsykiatrisk Sykehus på Danmarks plass. Det tar ikke helt av, men er behersket i uttrykket. I utvalget mente vi at den nye svømmehallen og Amalie Skram videregående skole burde tilpasse fasaden og fargene i mye større grad til Brannstasjonen, men det ble underveis ikke tatt hensyn til. Det overrasket oss, sier Tor Helge Valen.
