Tre og en halv kilometer taklister ble til et lydsmart kinotak. Likevel er det utsikten som tar kaken.

SVEVENDE HEMS: Denne varianten er det ikke mange som har. Over spisestuebordet henger TV-stuen omtrent i løse luften. Snart kommer også wire-rekkverket og gjør det litt tryggere å ferdes i høyden. FOTO: Irene Jacobsen

SVEVENDE HEMS: Denne varianten er det ikke mange som har. Over spisestuebordet henger TV-stuen omtrent i løse luften. Snart kommer også wire-rekkverket og gjør det litt tryggere å ferdes i høyden. FOTO: Irene Jacobsen

– Dette huset er en ny inspirasjon i livet, sier Ole Johansen og gliser bredt.

Nordsjøarbeideren lo egentlig høyt av funkishus.

Rare firkantede kasser, pleide han å kalle dem. Nå kan han ikke tenke seg å bo i noe annet.

Alt begynte med kona Bente Nesheim Johansen sin hyttedrøm. Men hver gang hun sa det hadde vært fint å ha en hytte, så han for seg et snekkerbelte og vedlikeholdsarbeid.

Bente hadde egentlig akseptert at båten for alltid kom til å være hytta deres. Men en dag mens de cruiset innover fjorden etter en frihelg, fikk hun en idé.

Fire barn var blitt voksne og hadde flyttet ut av huset, det var bare de to nå.

– Hva om vi selger huset og heller bygger oss et lite, koselig og funksjonelt hus. Blir du med på det?

– Ja, sa han, og lurte på hvor hun ville de skulle bo?

– Skjersvik, sa hun.

Det ligger litt lenger ute i fjorden, åpent mot vest, luftig og lyst.

To hus på én gang

De ler godt av historien i dag. Dette var faktisk opptakten til at de bygde ikke bare ett, men to hus. På én gang.

Det var i 2010 de skaffet seg tomten med panoramautsikt over fjord og fjell.

Et gammelt gårdstun fikk de tak i, jorden var alt kjøpt opp av en nabobonde. Her skulle de bygge og bo.

Da de bestemte seg for å selge og bygge nytt, startet også prosessen med å finne ut hva slags hus de ville ha.

En nevø hadde et funkishus som arkitekt Kåre Frøyland hadde tegnet, de likte det de så og sjekket også andre hus med hans signatur.

Fordommene mot funkis forsvant ganske fort.

– Husene var jo så lyse, så åpne, fulle av glupe løsninger. Du bare merket at det var hus som var gode å bo i. Sånn ville vi ha det vi også, sier Ole.

Arkitekten ba dem lage lister over det de ønsket at huset skulle inneholde.

TAKHØYDE: Det er høyt under taket også på badet. Og utsikten kan nytes både fra badekaret, dusjen og toalettet.  Irene Jacobsen Det ligger litt lenger ute i fjorden, åpent mot vest, luftig og lyst. Aldri mer overfylt bod og skap:Ti ting det er på tide å bli kvitt To hus på én gang De ler godt av historien i dag. Dette var faktisk opptakten til at de bygde ikke bare ett, men to hus. På én gang. Det var i 2010 de skaffet seg tomten med panoramautsikt over fjord og fjell. KJØKKENGLEDE: Når hele familien er samlet, ender de ofte opp her og lager mat sammen.  Irene Jacobsen Et gammelt gårdstun fikk de tak i, jorden var alt kjøpt opp av en nabobonde. Her skulle de bygge og bo. FOTO: Irene Jacobsen

TAKHØYDE: Det er høyt under taket også på badet. Og utsikten kan nytes både fra badekaret, dusjen og toalettet.
Irene Jacobsen

Det skulle være «lyst-på-lister», helt uten tanke på tusenlappene ønskene kanskje ville koste.

Å utnytte fjordutsikten sto på listen. Gjerne se fjorden fra både do, sengen, dusjen, spisebordet og sofaen.

De ville ha god plass rundt spisebordet.

Et stort kjøkken. Alt på ett gulv.

Nordsjøarbeideren som innkasserte svart belte i karate da han fylte 53, drømte om eget treningsrom.

Hun, alternativterapeuten, fantaserte om et tårn der hun kunne ta imot klientene sine.

 

KJØKKENGLEDE: Når hele familien er samlet, ender de ofte opp her og lager mat sammen. FOTO: Irene Jacobsen

KJØKKENGLEDE: Når hele familien er samlet, ender de ofte opp her og lager mat sammen. FOTO: Irene Jacobsen

De ville ha et tak som de hadde sett på restauranten Røldalterrassen, det som arkitekten kalte kinotak. Listen ble lang.

Flere ting mangler – blant annet rekkverk

Det er snart to år siden de flyttet inn. Fortsatt mangler det litt her og der, som rekkverk på tv-hemsen.

Den som er redd for å snuble ned i stuen, bør heller la være å gå opp trappen.

– Wire-rekkverket er bestilt og kommer snart i hus, lover Bente Nesheim Johansen.

– Men vi er veldig fornøyde med å ha en TV-stue som henger over spisebordet på denne måten. For oss fungerer det helt perfekt.

– Utsikten er som et nytt kunstverk hver eneste dag. Jeg blir aldri lei av å se ut vinduet. Fargene forandrer seg hele tiden. Til og med de grå dagene ser jeg nå at ikke bare er grå, noen ganger er de jo blå. Lyset er magisk. Og når det blir midtsommer og solen går ned i vest halv elleve på kvelden, da er det vidunderlig å bo her, smiler Bente.

ROM MED UTSIKT: Et soverom med utsikt fra senga, stod på ønskelisten de gav til arkitekten. For å få fullt utbytte av herligheten ligger de ikke med hodet inn mot veggen. FOTO: Irene Jacobsen

ROM MED UTSIKT: Et soverom med utsikt fra senga, stod på ønskelisten de gav til arkitekten. For å få fullt utbytte av herligheten ligger de ikke med hodet inn mot veggen. FOTO: Irene Jacobsen

Bente og Ole hadde bygd én gang før, men det er oppussingen for noen år siden de husker med skrekk og gru.

– Å bli enige om oppussing er ikke til å spøke med. Det ble jo nesten skilsmisse ut av det, sier Bente og humrer mot ektemannen.

KJØPT PÅ NETT: Tripp trapp – rett fra Litauen. Ole og Bente er ikke redde for å handle store ting til huset på nettet. FOTO: Irene Jacobsen

KJØPT PÅ NETT: Tripp trapp – rett fra Litauen. Ole og Bente er ikke redde for å handle store ting til huset på nettet. FOTO: Irene Jacobsen

Håp for gammel rønne

– Da vi bestemte oss for å bygge nytt var vi enige om at vi måtte skaffe en arkitekt. Det viste seg å være klokt, for når vi sto med hver våre ideer og forslag, var han som en megler og mellommann som vurderte hva som ville fungere. Det gikk på skinner, helt utrolig. Over to år bygde vi to hus på én gang, det var travelt, omtrent fulltidsjobb, men veldig gøy.

Da de kjøpte det gamle gårdstunet var planen å rive løa for å gjøre plass til funkishuset.

Gårdshuset var i elendig forfatning og skulle rives det også. Men så kom arkitekten på besøk.

GJESTFRITT: Et langt spisebord som også kan bli enda lenger, sto på ønskelisten som arkitekten bad dem lage. Her er det god plass til både barn, svigerbarn og barnebarn. FOTO: Irene Jacobsen

GJESTFRITT: Et langt spisebord som også kan bli enda lenger, sto på ønskelisten som arkitekten bad dem lage. Her er det god plass til både barn, svigerbarn og barnebarn. FOTO: Irene Jacobsen

Han hadde sansen for gamle bygg og ville gjerne ta en kikk.

Kåre Frøyland mente rønna bare trengte «ei ny kåpe», og faktisk klarte han å overbevise ekteparet om at det var håp for det som en gang hadde vært et staselig gårdshus.

TRENINGSROMMET: Ole Johansen begynte med karate da han var 40 år, 13 år senere innkasserte han svart belte. I treningsrommet har han alt han trenger. FOTO: Irene Jacobsen

TRENINGSROMMET: Ole Johansen begynte med karate da han var 40 år, 13 år senere innkasserte han svart belte. I treningsrommet har han alt han trenger. FOTO: Irene Jacobsen

Nybygget er det de bor i, gårdshuset er både gjestehus og hytte.

Og ikke minst, stedet der alt arvegodset og de gamle tingene de hadde samlet på nå har fått sin plass.

Vi tror du også vil like disse sakene: