Det er 19. juli 1897. Einar Gerhardsen er to måneder og ni dager gammel.
I Kristiania roper folket fra tid til annen “Kongen kommer!”, mens Bergen og Vestlandet sjelden får sett noe slikt. Men bergenserne har noe enda bedre: En monark for seg selv – og han er endatil keiser!
KEISERBÅT: Det var i denne båten keiser Wilhelm kom til Norge. Dette bildet er fra 1902. FOTO: Wikipedia
I flere år har tyske Wilhelm II valfartet på gutteturer til Norge. Hver gang han har cruiset inn Puddefjorden i den vakre, hvite yachten “Hohenzollern”, har han sett en familie oppe på et utkikkspunkt på styrbord side. De har veivet med hvite lommetørkler, vinket og ropt “Leve keiseren!” i kor. De har sittet i indiske stoler og flagget med tysk keiserflagg fra den flotte tomten, mens de har hilst skipet velkommen.
Nå har den omstreifende norgesvennen og deler av hans følge med påbudte, oppadvendte mustasjer, besluttet å gjengjelde det hele.
TRULSHEIM: Huset på Lyreneset var paraplymester Christian Eriksens sommerhus. I hagen på bildet står paraplymester Christian Eriksen, Abla Larsen, paraplymaker Gottfred Eriksen og kaptein Hans Eriksen. FOTO: Billedsamlingen ved Universitetsbiblioteket
Paraplymester Christian Eriksen var rik
På eiendommen Trulsheim på Laksevåg bor en skikkelig bergensriking. Han har etter hvert tjent en formue som paraplymester. Bergensværet har nemlig ikke endret seg noe særlig de siste århundrene, så det er en lukrativ geskjeft å være paraplymester.
Bergenserne kjøper nemlig ikke paraplyer til 50 kroner som varer i 50 timer. De invester i paraply.
Paraplymester Eriksen har en stor forretning i Strandgaten 8 og tilhørende paraplyverksted. Marmorfasaden tiltrekker mange, og mye har skjedd siden butikken ble åpnet 30 år tidligere. Eriksen har gått fra en produksjon på seks-åtte paraplyer om dagen til å bli Skandinavias største. Hans paraplyer har hvalrosstenner som skaft, og er mote i en tid hvor man skal ha en skikkelig paraply.
Nå lager han opp mot 300 paraplyer for dagen.
ANNONSE: Christian Eriksens paraplyforetak hadde denne helsides annonsen i Bergens by og Bergens mænd i 1898.
Flørtet med kikene under paraplymesterens paraplyer
Salget går unna fordi de tøffe, unge mennene har gjort noe riktig hvis de kan invitere en dame under sin Eriksen-paraply på strøket i Olav Kyrres gate og i Byparken. Da kan de promenere mens de lytter til Brigademusikken som spiller hver formiddag i Musikkpaviljongen, eller geleide en dame under paraplyen under aftenkonsertene på Sverresborg eller i Nygårdsparken.
Det er slik at dersom du skal ha draget på kikene, så må du ha en av Eriksens paraplyer. Er du heldig, har du fått en til konfirmasjonen. Alternativt kan det hende du investerer til bryllupet.
Og på tross av været her i vest: Det er ikke i Bergen paraplymesteren selger størsteparten av sin årsproduksjon på 10.000 paraplyer. Han er også stor eksportør resten av landet og til utlandet.
I det som er Norges fremste paraplyverksted, jobber paraplymaker Eriksen sammen med mange paraplymakersvenner. Han selger paraplyer til hele landet.
Men ikke i dag. I dag er han ute i hagen på Laksevåg. Der får han storfint besøk.
NORGESVENN: Keiser Wilhelm var en sann norgesvenn og besøkte Norge omtrent hver år. FOTO: DIGITALMUSEET
Keiser Wilhelm: – Hvem eier fjellene?
UNG KEISER: Wilhelm ble keiser da han var 29 år gammel. Han hadde en skade i den venstre armen. FOTO: Digitalmuseet
Keiser Wilhelm II har vært konge av Preussen og keiser av Tyskland i ni år, men i dag er han inkognito. Ferden er lagt til lands denne gangen, men intet mindre med kurs mot Laksevåg.
38-åringen er til fots og forserer stokk og stein, for veier er det lite av. Han finner dessuten ikke frem. Men omsider står han i paraplymesterens hage, på Trulsheim.
Den eksentriske keiseren og hans følge får sigarer, rødvin og selters, selv om ingen i hagen kjenner dem igjen. De vises utsikten og paraplymakerens rosehage. Innimellom utrop som wundershön og donnerwetter, spør keiser Wilhelm:
– Hvem er det som eier fjellene?
Ja, for er disse vakre, høyreise syv i privat eller statlig eie?
Med seg fra paraplymester Eriksen hage får keiserbesøket favnen full av roser, før han drar tilbake til fartøyet med all sin glitter og stas.
Keiser Wilhelm var dypt begeistret for Edvard Grieg
Slik fortsetter historien gjennom intet mindre enn elleve besøk til Lyreneset, besøk som alltid starter på samme måten; med jublende velkomst fra utkikksposten, til keiser Wilhelm legger ut på nok en Laksevåg-safari til lands. Så vant blir keiseren til å se familien Eriksen ved ankomsten til Bergen, at da han ved en anledning oppdager at konen ikke er til stede i følget på haugen, vil han vite årsaken. Da han blir fortalt at hun har født sitt trettende barn, blir han så imponert at han sender en stor kurv til barselkonen med tolv flasker rødvin, portvin, hermetikk, kjøttboller, fiskeboller, frukt – og en 50-kroner-seddel.
For ja, keiser Wilhelm II har et nært vennskap med konsul Mohrs familie, han er dypt begeistret for Edvard Griegs musikk og for fru Ninas kloke ord. Men det er hans forkjærlighet for paraplymaker Eriksen som er blitt legenden.
Bombene på Laksevåg rammet huset
10. juli 1914 er siste gang keiser Wilhelm skriver i gjesteboken på Trulsheim. 15 dager senere, da keiserskipet ligger i Balholm i Sogn, får han de fatale telegrammene om utviklingen på Balkan som fører til utbruddet av første verdenskrig og hans fall. Et eventyr er slutt.
Og paradoksalt nok blir huset keiseren så flittig besøkte, totalt ødelagt under kampene mellom Norge og hans hjemland, 33 år etter hans siste besøk.
ETTER BOMBINGEN: Holen skole var den største og mest moderne skolen i Laksevåg i Bergen. Bildet viser skolen etter bombeangrepet 6. oktober 1944. FOTO: Riksarkivet
4. oktober 1944 går britiske bombefly til angrep på den tyske ubåtbunkeren “Bruno” i Nordrevågen på Laksevåg.
Operasjonen blir utført med alt annet enn kirurgisk presisjon og tar livet av 193 sivile, blant dem 61 barn ved Holen skole.
Totalt deltar 152 fly i angrepet, og en av de totalt 1432 bombene treffer huset på Lyreneset.
Møblene keiser Wilhelm satt i, står der ennå
Siden den gang har paraplymester Christian Eriksen fått det bygget opp igjen. Du kommer dit ved å spasere ned det som inntil for noen år tilbake het Bekkebakken. Gaten måtte nemlig etter hvert bøte med sin eksistens blant bergenske gatenavn, og ble til Keiserstien.
I bunnen av den omdøpte veien holder man til høyre i Lyrenesveien, for å komme til eiendommen keiser Wilhelm stadig vendte tilbake til. Nå er huset som ble bygget der etter krigen taksert til 8,2 millioner kroner – og til salgs. Hagen utenfor er like overveldende som den var på keiser Wilhelms tid. Innenfor dørene møter vi en diger utstoppet ugle i gangen. I rommet innenfor står sofaen og stolene keiser Wilhelm satt i den gang han besøkte paraplymesteren og familien, i mørkt tre og burgunderrøde seter – halvannet århundre gamle.
– Det har vært et fantastisk sted å bo, sier Eivind Bjørnar og Bjørg Hetlevik, som sitter det gamle møblementet de har igjen etter keiserbesøkene hos paraplymesteren.
Nå skal de flytte fra eiendommen til den bergenske rikingen og innta en mer moderne residens.
FLYTTEKLARE: Bjørg og Eivind Bjørnar Hetlevik har bodd i huset bak dem i mange år. Nå er det til salgs for 8,2 millioner kroner. Med på kjøpet får man en keiserlig historie. FOTO: Linn Gjerstad
Snøklokker plantet som paraply
I starten huset de husholdersken til paraplymesteren, men ellers er det stort sett hagen og området rundt de har hatt til felles med den rike bergenseren.
– Lida Eide var fra Lindås og løy på alderen, for hun kom hit allerede da hun var 15. Siden bodde hun her hele livet, forteller Bjørg.
TEPLASSEN: Det er litt gjengrodd i dag, men her var den gamle teplassen til familien Eriksen. FOTO: Linn Gjerstad
Hun kommer til å savne historien, det store huset, og ikke minst hagen og området rundt.
– Om vinteren laget vi skiløyper ute på neset, og det har vært fantastisk å ha denne hagen. Paraplymester Eriksen hadde fire gartnere, og snøklokkene var plantet som en paraply. Det finnes tresorter her som de hadde tatt med seg fra utlandet, for de hadde stor botanisk interesse, forteller hun.
Lyreneset.
Deler av eiendommen er nokså overgrodd, og det kan være vanskelig å skimte den gamle teplassen der det i sin tid var steinmøbler og trær i formasjon.
Men skal du på en annerledes søndagstur, er neset på Laksevåg et godt alternativ.
Bjørg peker ut av stuevinduet på det som må være en av Bergens absolutt største rhododendroner.
– Dette er jo ikke noe vi kan ta med oss videre, men det er kjekt for barnehagebarna. De leker at de er i jungelen inni der, sier hun.
– Blir det tungt å flytte fra huset?
– Ja, det kan godt hende jeg kommer til å by på det selv, sier ektemannen Eivind Bjørnar.
EIENDOMMEN: I dag er huset taksert til 8,2 millioner kroner.
Kilder: “Laksevågs historie”, “Journalisternes julehefte 1927”, lokalhistoriker Jo Gjerstad, Bergens Tidendes arkiv, historiker Kjell Fossen, Bergens By og Bergens Mænd (1898), Biblioteksbasen, Universitetets billedsamling, Spesialsamlingene UIB, Statsarkivet, Riksarkivet.
- Se video: Dokumentarfilmen “Fotografen og keisaren” forteller om det litt absurde som skjer når en verdenshersker inntar en liten bygd i Sognefjorden
- Les også: Dette er historien om to verdenskriger, en tysker på halvannen meter, en halt dame med overbitt, en ridder til hvit hest, burleske fester, en blondeingeniør, kulepennimport, et grønnsåpekokeri, skokrem – og Nygårdshøydens første villa.
