Ifølge selger er Norheimsvegen «ein god plass å verta gamal medan ein ser på utsikta».
Eiendommen har parkeringsplass til to biler, tre dersom det er menn som står for parkeringen.
Det er kanskje ikke så rart at annonsen til denne eneboligen i Norheimsund har fått mye oppmerksomhet etter at den ble lagt ut på fredag. Særlig bildetekstene får folk til å humre godt.
Der tar blant annet selger avstand fra ting med huset som han kanskje ikke er helt fornøyd med.
«Praktisk og romsleg Ikea-kjøken frå 2012. Spisebord til venstre. Snurreomn fra 2012 til høgre. Me bed om orsaking av heile vårt HJARTA for den håplause teksten på kjøkenveggen».
Håper på bokmålsfolk
På kjøkkenveggen står det nemlig at: Kjøkkenet er husets hjerte.
– Det er selvsagt samboeren min som kom på å ha det, og jeg liker det ikke. Punkt en: Hun bestilte teksten uten å avklare det med meg. Punkt to: teksten er på bokmål. Du kan jo tenke deg hvordan det er å stå å lage wok eller spagetti og se på det der. To k’er, hjerte i stedet for hjarte – og genetiv s. Det er jo en liten skandale, hun må ha hatt et dårlig øyeblikk, ler Sigbjørn Linga.
Han presiserer at han ikke er noe fan av tekster og ord som home, love, familie og lignende i interiøret. Han fordrar det faktisk ikke, og da er det jo bittelitt dumt at denne teksten han ser på som platt og billig er bak de «altfor dyre glasplater over diskane» – og dermed ikke er enkel å ta bort.
– Det er point of no return, så vi kan jo håpe at det er noen bokmålsfolk som flytter inn.
Hårfin balanse
Linga er redaktør for Hordaland Folkeblad, og kan kunsten å skrive. Han har dessuten valgt å selge huset sitt selv, da han synes meglerne tar for mye betalt for lite omfattende arbeid – særlig med tanke på markedet i distriktene.
Han vet at dersom du skal selge, så trenger du oppmerksomhet, og valgte derfor en noe utradisjonell stil.
– Det er en hårfin balanse mellom det å være utradisjonell og det å være useriøs. Håper jeg holder meg på rett side, sier han.
Redaktøren hadde ikke trodd at det skulle bli så mye delt og likt. I skrivende stund har rundt 12.000 vært inne på Finn og sett på huset i Kvam.
– Jeg var jo ny på Facebook i begynnelsen av måneden, og er overrasket over hvor lett det er at ting blir delt.
– Jeg var ikke forberedt på at det skulle så lite til for så stort gjennomslag. Jeg synes ikke det er en så fantastisk greie jeg har gjort, det må jeg si, det er mer middelmådig. Men kanskje er det bare litt humor som skal til, det er jo ikke så mye som skal til for å skille seg ut i den bransjen, sier han.
Lei av å se på ektefellen?
Det er imidlertid kun disse bokstavene han ikke liker på kjøkkenet, kjøleskapet er han for eksempel kjempefornøyd med.
«Kjøleskapet er så godt at me tek det med oss», skriver han.
Og dersom du er lei av å se på ektefellen eller dekorteksten på bokmål, så lover han sjarmerende utsikt fra kjøkkenet mot Hardangerfjorden som et godt alternativ.
Mens vi blar gjennom bildene dukker det opp et «soverom/kjellarstove, så vakkert at det er rikt premiert.» Nja. Eller ikke.
– Der har jeg nok skrytt på meg. Ikke er det rommet som har fått dem, og ikke er det jeg. Min far var skytter, og da han døde i fjor delte jeg og mine to søsken premiesamlingen mellom oss. Det der er altså en tredjedel av pokalene hans, forteller Linga.
Lite bruk av hyrdestundrommet
I andre etasje er «hyrdestundrommet».
– Jeg trenger ikke forklare det vel, det er mors og fars rom – så det er faktum, det, ler Linga.
– Og så er det et «på grensa til koseleg soverom» og et «ørlite kvalmande yndig soverom»?
– Ja, det er gutterommet og jenterommet. Joda, sikkert litt utradisjonelle bildetekster, blandet med mitt syn. Må alt til jenter være så søtt og rosa? Forresten, det er jeg som sover på det sukkersøte rommet for tiden. Hyrdestundrommet er ikke i bruk for tiden, ler han.
Med baby i hus ble det ikke lett å få sove, så han er rett og slett flyttet inn på datterens rom for å kunne sove bedre. Ja, og selv om det er ørlite kvalmende, så får han altså sove godt der.
Denne nye babyen, barn nummer tre i familien, er for øvrig årsaken til at de nå selger. Planen var å bygge på huset, men før de rakk å tenke mer på det, dukket det opp et større hus de valgte å kjøpe.
– Jeg var absolutt ikke innstilt på å flytte, jeg avskyr forandringer – så sånn sett var den tredje ungen en bommert. Med tanke på plass, altså. Det tvinger meg til å måtte gjøre en endring.
Kravstore
Linga tenker på besteforeldregenerasjonen som gjerne hadde fem barn i en liten leilighet eller et lite hus, og om hvordan kravene har endret seg på så kort tid. Nå skal alle ha sitt eget rom, og aller helst skal huset være plettfritt. Nå er han med på den galleien selv.
– Jeg kunne ha flyttet rett inn i det nye huset uten å gjøre noe først, men du vet – samboeren vil gjerne at vi gjør litt. Nå har vi inngått kompromiss. Vi bytter noen gulv og maler, men så lar vi kjøkkenet være.
– Du vet at det er stor sannsynlighet for at det blir kraftig hinting om å skifte kjøkken etter at gulv og vegger er tatt, sant?
– Ja.
“Ikkje direkte vemmeleg”
Og så kan en jo håpe at det nye huset har et flott bad, for det er visst ikke det han flytter fra.
«Bad frå kring 1997, ikkje det lekraste flisearbeidet i manns minne, men heller ikkje direkte vemmeleg. Heilt greitt, med andre ord. Nye spotlys frå 2013», står det på bildeteksten til badet.
– Nå håper jeg ikke at jeg fornærmer dem som har gjort dette før vi flyttet inn, for hadde det vært jeg som hadde gjort det, så hadde det vært verre. Det fungerer fint, og det er ikek noe galt med det – men de som har litt greie på det ser jo at flisearbeidet ikke er helt strøkent, forklarer han.
Huset har full oversikt over alle som går på Strandvegen, og selger sier at en eventuelt kan notere seg hvem som for eksempel er innom polet.
– Det kan jo være interessant, det. Før jeg fikk unger hadde jeg jo mye tid, og da kunne jeg sitte og se i kikkerten min ned til sentrum. En gang så jeg en kamerat med en kasse øl, så jeg sendte ham en tekstmelding og spurte om han var tørst. Jeg så ham sette kassen fra seg, lese meldingen – og så se seg rundt, ler han.
Akkurat det gjorde han noen ganger.
– Det sier jo noe om hvor sentral denne plassen er, påpeker han.
Trives ikke som megler
Huset har ellers utsikt mot Norheim og de mindre sentralt plasserte stedene Tolo og Valland. Denne utsikten kan du blant annet nyte fra terrassen med «rustikk utepeis som diverre vert fjerna før salet». Den snasne utsikten kan ny eier imidlertid beholde.
– Hva er egentlig den rustne saken på bildet?
– Det er den gamle ovnen som ble fjernet i 2012, og satt ut. Jeg har utsatt å fjerne den i noen år, flirer han.
Nå har han imidlertid fått hjelp av noen sterke karer, og kanskje angrer han bittelitt på at de ikke fikk den bort fra terrassen på et tidligere tidspunkt. Særlig med tanke på merkene den etterlot.
Under terrassen er det for øvrig lunt og fint, og her kan man «plassera plenklipparen, grillen og uskikkelege born».
– Har dine barn oppholdt seg mye under terrassen?
– Nei, jeg har jo ikke uskikkelige barn. De er bare kjekke og snille og søte. Dette er kun ment som et forslag for dem som skal overta, sier Linga.
Det har allerede meldt seg flere interessenter, og Linga er spent på hvordan det vil gå. Han ser samtidig frem til å bli ferdig.
– Selv om det kan virke som om jeg trives i meglerbransjen, så gjør jeg ikke det, ler han.
Men flere bekjente har allerede sagt at han bør vurdere yrket dersom han skulle bli kastet ut av avisen. De mener at han har talent.
Les også:
- Nå selger Jan Eggum leiligheten
- Denne leiligheten ble for stor for Brann-spilleren, nå flytter han
- Bli med oss i kulissene til Tid for hjem