SLAPP AV: Her viser Tony en av avslappingssonene i hagen. Det er flere av dem. FOTO: Elisabeth Heggland Urø
| KONKURRANSE: BERGENS FINESTE HAGE |
I sommer lanserer Bonansa i samarbeid med fylkesleder for Det Norske Hageselskap i Hordaland, Elisabeth Heggland Urø, en konkurranse om hvem som har Bergens fineste hage. For å melde deg på sender du en epost med navn, telefonnummer, adresse og et par bilder til hage@bonansa.no med ditt kandidatur. Det går også an å melde på hagen til en venn eller et familiemedlem. Hver uke i sommer kommer vi til å besøke en kandidat, før juryen i august setter seg ned og ser på finalistene. Når vi kroner Bergens fineste hage vil vinneren kunne få det enda finere utenfor huset sitt. Premien er nemlig – foruten heder og ære – valgfritt hageutstyr og planter til en verdi av 10.000 kroner. Sponsor for konkurransen er Hageland i Åsane, på Fantoft, i Fyllingsdalen og på Askøy. |
Da jeg skulle besøke den hagen måtte jeg se to ganger på adressen. Storhammeren sto det, men det er jo midt i tykkelse Fyllingsdalen. Der hvor alle de store blokkene ligger. Jeg var helt sikker på at noen tullet med meg.
At det skulle være en stor eksotisk hage i drabantbyen ti minutter vest for Bergen sentrum, midt mellom høyblokkene – kunne det virkelig være tilfelle?
Da jeg satte mine føtter inn i hagen ble dette avkreftet temmelig fort, for makan til hage skal man lete lenge etter.
Jeg kjente ett øyeblikk at jeg følte meg svimmel for dette var rett og slett for mye å ta inn for en som er så hage interessert som meg.
IDYLL I DRABANTBYEN: Like nedenfor høyblokkene i Storhammeren i Fyllingsdalen, ligger det koselige huset til Tony.
Hele skråningen var full av eksotiske planter og utvalget var enormt. Jeg stod bare og gispet etter luft. Tenk at det finnes en slik eksotisk hage – midt i Fyllingsdalen.
Oppvokst i Fyllingsdalen
Mannen bak denne fantastiske hagen er Tony Pedersen. Han er fra Fyllingsdalen, og ble først interessert i hage da han kjøpte seg enebolig, men har alltid hatt en fascinasjon for det som kan spire og gro.
Tony og en tidligere kjæreste kjøpte huset for 15 år siden. Den gang var det noen forfalne bed rundt omkring huset og skråningen oppover var ett villnis.
FUGLESANG: Et fuglehus i eksotisk stil setter prikken over i-en. FOTO: Elisabeth Heggland Urø
Eiendommen er på 1,3 mål, og er virkelig utnyttet til det maksimale.
Etter at huset var delvis ferdig renovert begynte de med hagen. Ett nivå av gangen.
Det var temmelig tungt å bære stein og jord oppover skråningen.
– Jeg er sikker på at jeg har bært over 2000 sekker jord oppover her og en haug med stein, sier Tony.
For alle murer, trapper, plattinger, overbygg til plantene, dammene og til og med drivhuset har han bygget selv, sammen med sin tidligere kjæreste.
GJØDSEL: Tony har også et par høns. De gir verdifull gjødsel til plantene. FOTO: Elisabeth Heggland Urø
Måtte spørre: “Har du penger nok til mat?”
Som regel når jeg er på hagebesøk, spør jeg om de bruker mye penger på hage, men her omformulerte jeg spørsmålet til:
Har du penger nok til mat?
Da lo han litt og sa – ja såvidt. Det aller meste går til hagen.
EKSOTISK: Buddaen og fossefallet gir en fin avslutting på denne delen av hagen. FOTO: Elisabeth Heggland Urø
Tony jobber innenfor shipping og sitter mye i ro på dagtid, så han trives godt å bevege seg i hagen på ettermiddagen. I tillegg trener han på helsestudio opp til fem dager i uken.
– Etter at all bæring av stein gikk utover ryggen, hjelper trening til å holde meg aktiv i hagen, sier han.
Han har også treningsrom inne i huset.
BAKSIDEN: På husets bakside er det også en del planter. Jeg falt for den krakken som er laget av en stor trestubbe. FOTO: Elisabeth Heggland Urø
Ville ikke melde seg på
Mange av Tony sine venner oppfordret ham til å melde seg på Bonansas hagekonkurranse, men han var ikke så veldig interessert i begynnelsen.
For syv år siden fikk hagen en del oppmerksomhet fra pressen. Bergens Tidende hadde en reportasje i Tid for Hjem, og Norsk Hagetidend og Grønn glede var også på besøk.
Syv år og noen hundre tusen kroner senere åpner han døren opp igjen – for oss.
Grunnen til at han til slutt meldte seg på er at han har en brennende lidenskap for eksotiske planter, og ønsker derfor å formidle at det fint går an å ha eksotiske planter her på Vestlandet.
PARAPLYDRINKER: Dette er en veldig innbydende del av hagen, hvor Tony kan drikke paraplydrinker i palmesus. FOTO: Elisabeth Heggland Urø
Står ute hele vinteren
Alt som er i hagen står ute hele vinteren. Han har bygget tak over en god del av plantene for å holde unna regnet. Mange av plantene tåler mye frost, men det er ofte fukten i kombinasjon med frost som kan være et problem.
Sent på høsten tar han presenning rundt vegger på diverse takkonstruksjoner, slik at det er beskyttet mot vind og vær. Det fungerer veldig bra. Men viktig at det ikke blir for tett og at plantene får luft.
I BLOMST: Palmen mellom revebjellene kom akkurat i blomst den dagen jeg var på besøk. Det er ikke så ofte det skjer, så det var utrolig kjekt å se. FOTO: Elisabeth Heggland Urø
Det var en del planter som døde i løpet av de kalde vintrene vi hadde for noen år tilbake, men som oftest er vintrene milde her på Vestlandet og de fleste år går det greit med minimal beskyttelse. Men dyrker man eksotiske planter så man på en måte være litt forberedt på værforholdene.
Plantene får ikke vann i løpet av de fire-fem vintermånedene da de går i en slags dvale og ikke vokser. Noen av kaktusene skrumper litt inn i løpet denne hvile perioden, men «eser» fort ut med en gang de får vann om våren.
Til og med sitrontreet står ute hele vinteren – uten beskyttelse. Dette er en bitter sitron som tåler mye frost og feller bladene om vinteren.
Men plassering og jordforhold er viktig å tenke på hvis man ønsker seg eksotiske planter.
Høst- og vinterstormer er en trussel for de eksotiske plantene, men Tonys løsning er genial. Her kan vi se at det fungerer veldig bra.
Jeg måtte se meg litt rundt for å finne favorittplanten til Tony, men jeg tror det er Yucca.
I LY: Her er det palmer og kaktuser side om side. Eføyen som klatrer i bakgrunnen hjelper også med å gi ly mot vinterstormene. FOTO: Elisabeth Heggland Urø
Et lite miljø for eksotiske planter i Bergen
Interessen for eksotiske planter har økt betraktelig de siste årene. Hagesentre rapporterer at de fort selger ut alt som ser eksotisk ut.
Fire-fem gutter fra Bergen startet en slags klubb for å utveksle erfaringer og ideer.
De samles en gang i året. Da ser de på hagene og gir hverandre tips.
BODEN RØK: Etter at veksthuset og hagen ble fulle, måtte boden også benyttes som drivhus… FOTO: Elisabeth Heggland Urø
De har også gått sammen for å importere planter. Hovedsakelig har de importert fra Tyskland og Nederland. Dette har gått riktig for seg i form av at de har plantesertifikat på alle plantene, og de har blitt fortollet og godtatt for import.
Da Tony begynte å interessere seg, var ikke interessen så stor.
Han har også startet nettsiden topalms.com som fungerer som en åpen dagbok. Her legger han ut bilder fra hagen sin.
RIKT UTVALG: Til venstre er det sort bambus, iris og liljer. På høyre side er det sølvpil og blå iris. FOTO: Elisabeth Heggland Urø
Veksthus
Jeg har vært i veksthuset både på Arboretet, Gamlehaugen og i Muséhagen, men ingen av dem kan måle seg med Tonys når det kommer til planteutvalg.
Her bugner det av bananplanter, og palmer av alle tenkelige slag.
Appelsintreet plantet han selv for 15 år siden, og nå er det stort og frodig. Plantene står tett i tett, og det gjør at det var vanskelig å få fine bilder, men tro meg når jeg sier at det er ett vakkert syn.
LEVENDE: En fiskedam med både iris og gullfisk. Den har en spennende form, med fin beplantning rundt.
FOTO: Elisabeth Heggland Urø
Man tar seg selv i å si «Oi fy flate!» og«Det går ikke an!» utallige ganger gjennom denne hagevandringen.
Mottoet til Tony er at lidenskap ikke har noen begrensning. Det kommer tydelig frem fra denne hagen, for her har han hatt det norske klimaet som en stor utfordring, eksperimentert, dyrket frem palmer – og lykkes. Det er utrolig imponerende.
ALDRI SETT MAKAN: Foran vinterstuen vokser og vokser det. Vi har aldri sett makan! FOTO: Elisabeth Heggland Urø
