Erik Hanøy er kjent som programleder og Brann-speaker – og fast Bonansa-spaltist.
– Pappa, kan du fortelle meg et eventyr?
– Ja, klart det. Vil du høre det om trollet som spiste om kapp med Askeladden?
– Nei, fortell heller det om den lille byen der alle kranglet hele tiden!
– Okey, men da legger du deg til å sove etterpå, sant?
– Jaaa…
Det var en gang en dronning som satt på tronen i en liten by. Hun var på mange måter snill, men hun var samtidig veldig streng. Det var nesten ingen som turde å si henne imot.
Mange år tidligere hadde det blitt bestemt at det skulle bygges en ny vei gjennom byen. De hadde nemlig blitt så mange mennesker, at de gamle veiene ikke lenger var store nok. Det ble lange køer med hest og kjerre hver eneste dag, og siden hestene prompet så mye, så ble også luften så dårlig at det var vanskelig å puste.
Etter mange år var de nesten ferdig med å bygge veien til den ene enden av byen. Dronningen samlet da alle ridderne sine, og befalte dem hvor veien til den andre enden skulle bygges. Mange av ridderne var misfornøyd, men det var ingen som turde å si noe, ihvertfall ikke så høyt at dronningen kunne høre det. De var nemlig redde for dronningen, for hun hadde stor makt, og kunne frata dem riddertittelen.
Men så ble byen angrepet av en ildsprutende drage som fanget dronningen, og tok henne med til en mye større by. Nå visste ikke ridderne hva de skulle gjøre, hvem skulle bestemme over dem nå? I full fart måtte de velge en ny dronning, men de ante ikke hvem det skulle være. Da fant de et brev som den gamle dronningen hadde skrevet, og der sto navnet på den som skulle etterfølge henne. Den nye dronningen fikk krone på hodet, men det var ingen som var redde for henne, så dermed fikk ridderne endelig mot til å si hva de egentlig mente. Det ble fullstendig kaos i den lille byen, alle ropte så høyt de kunne for å bli hørt. Det hersket full forvirring! Så skjedde det noe rart, tidligere fiender ble plutselig venner. Skjønt, venner og venner, men de var ihvertfall enige om å ødelegge for den nye dronningen.
Så da bestemte de seg for å bygge veien på et annet sted enn planlagt. Egentlig var ingen fornøyd med den nye løsningen, men riddere hater å tape. Det går nemlig på æren løs, derfor syntes de alle at det var bedre med uavgjort. Ridderen som hadde ansvar for veibyggingen ville ikke være med på dette, så han dro også av sted til den mye større byen.
Nå fikk ridderne panikk, for de var jo i ferd med å bygge veien på et sted hvor ingen ville ha den. Heldigvis så bodde det en klok og lærd mann i byen, som kunne fortelle at det ikke gikk an å bygge veien på det nye stedet. Da ville nemlig noen veldig gamle hus rase sammen. Samtidig med dette ble den nye dronningen styrtet. Det var hennes nærmeste riddere som ikke ville tjene henne mer. Så da fikk byen en konge, og han satte raskt en stopper for kranglingen. Han bestemte at man skulle bygge veien i en helt annen himmelretning, til et sted der innbyggerne ikke trengte ny vei. Kongen var enig i at det kanskje ikke var en perfekt løsning, men det viktigste var tross alt å slutte å krangle og fortsette veibyggingen. Etter den avgjørelsen gjemte kongen seg i slottet sitt, og siden har ingen sett ham. Hva så med de stakkars innbyggerne i den lille byen? Mange av dem hadde tenkt å bygge nye hus der de trodde den nye veien skulle komme. Og måtte de forberede seg på å stå i kø for all fremtid? Vel, sannheten er at de hadde mistet troen på ridderne for lenge siden.
De gledet seg bare til høsten, for da skulle de få lov til å velge nye riddere og kanskje også en ny konge?
Hvordan fortsetter så eventyret om denne lille byen? Ble de nye ridderne flinkere til å samarbeide? Satte de byens beste fremfor sin egen ære?
Det skal jeg fortelle mer om neste gang. Nå er det sovetid. God natt, lille venn.
– Det var jammen en rar by. God natt, pappa.
