Dette kommer frem i en undersøkelse Sentio nylig gjorde på vegne av Skandiabanken.

bankmann3rett

Leif-Kjartan Bjørsvik, kommunikasjonssjef i Skandiabanken

Hele 93 prosent sier altså at de ikke har flyttet boliglånet sitt til en annen bank. 45 prosent av dem sier at de er fornøyde der de er, samtidig er det hele 37 prosent som ikke aner hva boligrenten deres er.

I tillegg svarer hele 62 prosent at de aldri har forsøkt å få bedre betingelser, og 67 prosent at de ikke vet prisen på skadeforsikring.

– Jeg synes jo folk er for sløve med tanke på sin egen privatøkonomi, de burde absolutt vært mer bevisst. Mange kan faktisk spare 10-20 000 kroner på å flytte lånet til en bank med lavere rente, sier Leif-Kjartan Bjørsvik, kommunikasjonssjef i Skandiabanken.

Høy terskel

Bjørsvik sier at dette er et gjennomgående mønster hos nordmenn, at det ikke bare gjelder boliglån.

– Det samme gjelder for eksempel strøm og mobilleverandør, som jo bare er en brøkdel av et boliglån. Samtidig ser vi at veldig mange ikke sjekker pris på skadeforsikring.

– Hvorfor er det sånn?

– Mange synes gjerne det er litt bedagelig å la det være, mens andre synes det virker komplisert å få oversikt. Papirarbeidet kan gjøre terskelen høy. Man har gjerne hode intensjoner, men så blir man innhentet av hverdagen. Man kjører heller ungene på fotballtrening enn å sette seg ned og få en oversikt over økonomien og rentene de forskjellige bankene tilbyr.

– Folk må ta seg selv i nakken

Han poengterer at banken er mer enn renten man har, og sier at det at man er fornøyd kan henge sammen med mye. Kundeservice, bankkort, barnas BSU. Likevel råder han folk til å ta seg tid til å se over økonomien og betingelsene.

– Det er jo fort en pen slum penger, så folk må ta seg i nakken og hoppe i det. Det er dessuten en enorm boligprisvekst. Med dyrere og dyrere boliger bør man sørge for å betale så lite som mulig for å låne, sier han.

En del av strategien til bankene er jo å fange folk så unge som mulig, for man vet at de blir værende. Da er det kanskje på tide for mange å se litt nærmere på privatøkonomien.

Økt frihet og lav kunnskap er en dårlig kombinasjon

Trond-Døskeland

Trond Døskeland, førsteamanuensis ved NHH.

– Dette denne undersøkelsen viser er jo ikke overraskende med tanke på det en finner når en ser på folks kunnskap om økonomi. Innen forskningsfeltet kaller man det gjerne finansiell analfabetisme, sier førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH) Trond Døskeland.

Økonomieksperten sier at det er en del utfordringer ved nettopp dette.

– Samfunnstrenden er at det er mer opp til individet å ta vare på seg selv, de har økt valgfrihet. Økt frihet og lav kunnskap kan være både skummelt og sosialt urettferdig, sier han.

Mange bruker tid til å velge de rimeligste matvarene på butikken, det er ikke nok.

– Det hadde kanskje lønnet seg å bruke mer tid på lån, huskjøp og pensjonssparing. Det kan være en god timepris i det å undersøke det litt bedre, påpeker Døskeland.

Endret maktbalanse

Mange vegrer seg for å ta grep.

– En del synes gjerne at det er litt vanskelig, og har kanskje litt sperrer mot tall og det å sette seg inn i det. Men jeg tror det er enklere enn folk tror, sier han.

Tidligere var folk glad bare de fikk lån, slik er det ikke lenger. Ifølge Døskeland er denne maktbalansen endret, nå er det kundene som sitter med makten.

– Men jeg vet ikke om alle har forstått det. Bankene med disse sløve kundene tjener på dette.

– Hva skal til for å endre dette?

– Det er jo det store spørsmålet. Man må i alle fall øke kunnskapsnivået, ufarliggjøre og legge til rette. Skape en konkurranse mellom bankene. Men du vet, bankene er lure. De låser fast kundene ved å ha bindinger til både forsikringer, eiendommer, kort og så videre.

Han peker på det at det har vært snakket om personlig økonomi som eget fag i skolen, uten at dette er blitt realisert.

Døskeland sier at boliglån helt klart er det viktigste valget du gjør, og at det absolutt er verdt å se litt nærmere på.

Undersøkelsen er utført av Sentio med over 1000 respondenter i telefonintervju.