Ifølge DNB Skadeforsikring når boligene skadetoppen når de er 30 år gamle. Da er faren for vannskader 80 prosent høyere enn da boligen var ny.

Faren for brannskader øker også, fordi elektriske anlegg har skyld i de fleste skadene knyttet til brann.

Flest vannskader

Brann er dyrt, men det er flest vannskader, ifølge Hans Petter Madsen, leder av DNB skadeforsikring.

OPPUSSING: For oppussede baderom er det avgjørende å vite om sluk, røropplegg og membran også er skiftet ut, og at det er utført av fagmann. FOTO: Larry Malvin, NTB scanpix

Mange av vannskadene stammer fra tynne/myke kobberrør som går i stykker, i tillegg til vannskader som kommer av utette bad, og fordi man bruker badene mer enn generasjonen før.

Men gammel bolig er ikke synonymt med skader?

– Statistisk sett er det mye mer skader på eldre boliger enn nyere eller riktig renoverte boliger, sier Madsen.

Gulvvarme og oppvaskmaskin – og gammelt elanlegg?

Alle bygningsdeler, materialer og komponenter har begrenset teknisk levetid, forklarer Trond Bøhlerengen, seniorforsker ved Sintef Byggforsk.

Teknisk levetid er antallet år bygningsdelen fungerer som den skal.

Hvor lang levetiden er kommer an på påkjenningene.

For eksempel bruker vi mer elektrisitet i boligene våre nå enn tidligere, og mange har gamle anlegg som ikke er dimensjonert for bruken.

Ifølge Bøhlerengen er utviklingen spesielt stor fra 50-60-tallet og frem til i dag.

Man har oppvaskmaskiner og en rekke andre hjelpemidler, og kanskje også gulvvarme og mer belysning.

– Heldigvis er brannmyndighetene rundt i kommunene stort sett flinke til å følge opp og kontrollere at sikringsskapene og elanlegg er i orden. Det gir en god trygghet. Man skal ikke overdrive brannfaren, men risikoen øker med økt alder på bygget, sier Bøhlerengen.

Slik vurderer du levetid på visning

Hvor mye vekt skal man tillegge levetid hvis man er på boligjakt?

– Det forteller deg noe om hva du kan forvente. Du kommer til et hus som er bygget for 30 år siden. Det er nyoppusset. Da er det viktig å få kunnskap om løsningene bak de synlige og oppussede overflatene også er oppgradert fikset, sier Bøhlerengen.

For oppussede baderom er det avgjørende å vite om sluk, røropplegg og membran også er skiftet ut, og at det er utført av fagmann.

– Hvis man bare pusser opp uten å gjøre noe med løsningene bak, da er opplegget bak fremdeles 30 år gammelt, og kanskje i ferd med å «gå ut på dato». «Nyoppusset» tolkes ofte som nye konstruksjoner, men oppussing er ofte bare fornyelse av de synlige overflatene, sier Bøhlerengen.

Disse rørene bør skiftes ut etter 30 år

Levetiden for rør er avhengig av materialet, ifølge Bøhlerengen.

– Gamle, tykke kobberrør har lang levetid, mens tynne kobberrør har langt kortere levetid og bør skiftes ut etter cirka 30 år, sier han.

Avløp er ikke så kritisk, det som er kritisk er alle rør som står under trykk.

Sintef anbefaler å skifte ut rørene lenge før den tekniske levetiden er oppnådd.

Oppstår det plutselige lekkasjer fra rør under trykk, blir følgeskadene store.

– Det enkleste rådet er å koble inn en fagmann for å gjennomføre en tilstandskontroll. Når vi snakker om levetider, for eksempel 30 eller 50 år, betyr det ikke at komponenten, for eksempel vannrørene, eller bygningsdelen må byttes innen 30 eller 50 år. En tilstandskontroll kan vise at vannrørene er god stand og derfor trygt kan beholdes i mange år til, sier Bøhlerengen.

Bruk levetidsinformasjon til å planlegge fremtidig vedlikehold, sånn at du kan sette av penger hvert år for eventuell oppgradering.