Han har stort hus og liten strømregning. Inkludert garasjen måler passivhuset 369 kvadratmeter.

FOTO: Irene Jacobsen

FOTO: Irene Jacobsen

Å bygge etter vanlig standard, hadde gjort huset hans 150.000 kroner billigere.

Men Gabriel Garvik er ikke i tvil om at den ekstra investeringen lønner seg.

Han spøker gjerne med at han kan varme opp huset sitt med et par telys. Så snart det er litt folk i huset er det nok til å holde det varmt.

Tredoble glass

Passivhuset på Åkrahamn på Karmøy er kledd med aluminiumsprofiler og liggende brunbeiset kledning.

Det har isolerte stendere, tykkere isolasjon i både tak, vegger og gulv enn «vanlige» nye hus. Vinduene har tredoble glass.

FOTO: Irene Jacobsen

FOTO: Irene Jacobsen

Passivhus har strengere krav til både lekkasjetall, kuldebroverdier og såkalte U-verdier, som angir varmeisolerende evne, i ytterveggene. Klimaanlegget er også bedre enn naboene sine.

– Nå er det faktisk så lite som skiller mellom passivhusstandarden og Husbanken sine krav, at det er nesten litt rart at ikke flere velger denne løsningen, sier Garvik.

Ironisk nok, Gabriel Garvik jobber selv i byggebransjen, men passivhus har han hverken bygd før, eller siden han bygde til seg selv. Han har ikke engang markedsført passivhusene overfor egne kunder.

FOTO: Irene Jacobsen

FOTO: Irene Jacobsen

– Hvorfor ikke det?

– Enkelt og greit fordi folk flest heller vil ha hus som er bygd etter gårsdagens standard. Det er bare å se på rushet før hver runde med nye byggeforskrifter. Da kommer de løpende og er veldig fornøyde når de får inn byggesøknaden i tide til å «slippe unna» ekstra isolering, bedre vinduer og bedre ventilasjonssystemer. Som om det var en negativ ting å få det aller beste.

Bilkjøpere vs boligkjøpere

Garvik sammenligner det gjerne med bilkjøp når han skal få frem poenget sitt. For mens de som skal handle ny bil gjerne venter litt ekstra for å få den siste modellen, den som bruker minst drivstoff – og ofte koster litt mer – så er det stikk motsatt når de samme skal bygge hus.

KROPPSVARME: Svenskene kaller passivhusene for «kroppsvarmehus». Gabriel Garvik spøker gjerne med at han kan varme opp huset sitt med et par telys. Så snart det er litt folk i huset er det nok til å holde det varmt. FOTO: IRENE JACOBSEN

KROPPSVARME: Svenskene kaller passivhusene for «kroppsvarmehus». Gabriel Garvik spøker gjerne med at han kan varme opp huset sitt med et par telys. Så snart det er litt folk i huset er det nok til å holde det varmt. FOTO: IRENE JACOBSEN

– Når det kommer til hus er vi nostalgiske og tar gjerne til takke med utgått teknologi. Noen får det til og med til å høres ut som trekkfulle hus har et godt inneklima – mens nye hus med prima ventilasjonsanlegg blir omtalt som tette og potensielle astma- og allergifeller. Det er jo bare tull. I et nytt hus med klimaanlegg har du full kontroll på inneluften. Her skiftes den ut annenhver time. Hus uten ventilasjonsanlegg får ny luft gjennom veggventiler du må huske å holde åpne – eller hver gang det blåser og du kan få ny luft rett gjennom veggene, sier han og humrer.

Garvik har normalt også solfanger på taket. Denne lager varmtvann, men akkurat nå er den blåst i stykker av uværet som var tidligere i år.

– Vi har faktisk nok sol her i Sør-Norge til at det lønner seg med en solfanger, sier Gabriel Garvik.

 

80 kvadratmeter kjøkken

Det Garvik er aller mest fornøyd med i passivhuset sitt, er likevel planløsningen i første etasje.

80 kvadratmeter kjøkken og stue i ett, med firdoble skyvedører ut til en overbygd uteplass med langbord. Kjøkkenøyen med sitteplasser synes han er perfekt.

Når du først velger en åpen kjøkkenløsning, mener han at det er logisk at den som står over grytene også ser ut i rommet – istedenfor rett inn i veggen. Plasser derfor koketoppen sånn at du kan være en del av fellesskapet, er hans tips.

– Sånne småting er viktige, men du legger ikke merke til det før du har prøvd det motsatte.

Å ha en uteplass i tilknytning til kjøkkenet, råder han også boligbyggerne til å tenke på. Altfor mange hus blir tegnet med uteplassen langt vekk fra kjøkkenet. Og så går du der da, gjennom stuer og ganger med matbrett og oppvask – istedenfor å ha det vegg-i-vegg med kjøkkenet.

Etter snart fire år i passivhuset har han fortsatt ikke tenkt å pushe det på egne kunder.

– Så lenge vi har lave strømpriser er ikke folk interesserte i å gjøre noe som helst. Men bare vent, når vi får strømregninger på nivå med resten av Europa, da kommer vi til å bygge passivhus alle mann, sier Garvik.