– Hvis du skjønner roboten, som er bygget opp på helt logiske faktorer, vil du kunne vite hva som skal til for å gjøre deg selv attraktiv som lånekunde, sier Døskeland.
Førsteamanuensisen ved Norges Handelshøyskole er en del av Bonansas faste ekspertpanel. Han vil svare lesere i økonomiske spørsmål i tiden fremover. Vi kommer også til å snakke med ham om privatøkonomi og det som rører seg i finans- og boligmarkedet.
- Har du spørsmål til Trond Døskeland? Bruk kommentarfeltet i bunnen av saken.
– Før gikk det på forholdet til den du snakket med i banken når du skulle søke om lån. Da var det jo selvsagt en del faktorer som spilte inn. Men slik er det ikke lenger, sier Døskeland.
Helautomatiserte banker
Dermed hjelper det ikke om din tante er venninne med kundekonsulenten i banken. I 2015 må din tante da eventuelt være bestevenn med et datasett, eller en robot om du vil.
– I banker er dette nå helt automatisert. Motoren er satt opp av at man ser på mange store datasett. Det kan være datasett som identifiserer at lavtlønnede i Hordaland og Rogaland har veldig høye lån i forhold til inntekten sin. Modellen vil da si at hvis du har høy betalingsgrad, så er det grunn til bekymring. Da tør kanskje ikke roboten å gi deg mer lån, forklarer Døskeland.
Han mener bankene har blitt bedre på å sette en rente, avhengig av hvor god kunden er.
– Det blir litt som innen forsikringsbransjen. Hvis du er en god bilist, får du lavere premie. Modellene som brukes i bankene nå, er mye bedre enn dem som ble brukt før, sier Døskeland.
Økt konkurranse om gode kunder
Samtidig øker konkurransen om de aller beste kundene:
– Det er disse bankene helst vil ha. Har du god utdanning, er du en potensielt sikker betaler. Er du ung, har du lang foran deg. Har du god historikk i banken, vet roboten at man kan stole på deg. Hvis du vil skjønne roboten må du identifisere de faktorene som er dine fordeler, og selge deg selv.
Men så er det et stort paradoks her, medgir økonomen:
– Problemet her er at man har lyst til å gi lån til dem som ikke trenger lån. Det er ofte de som er de beste kundene for roboten. Dette blir som når hvis du går på Elkjøp og handler med kredittkort. Da vil de helst at selv om du har råd til vaskemaskinen, betaler på kredit og glemmer å betale tilbake i tide. Da tjener de maksimalt i renter.
Farlige låneforhold
Robotene vet også hva som er farlig hvis du har boliglån. Døskeland trekker frem fire faktorer:
- Du mister jobben eller står i fare for å miste jobben
- Renten stiger
- Boligprisene faller
- Sykdom eller skilsmisse
– Nummer to er vi ikke redd for nå, men nummer én og tre er relevante. Hvis de som mister jobben har mye lån, er de ekstra utsatt. I øyeblikket kan det typisk være noen som jobber i oljerelatert næring. De er i en utsatt posisjon med den fallende oljeprisen. Andre som er mer generelt utsatt er dem som er lavtlønnet, som for eksempel sykepleiere og lærere. Hvis boligprisene går ned, får folk mindre sikkerhet. Det kan være tungt for dem som har lav inntekt, sier Døskeland.
– Hvor alvorlig bekymret bør man være om man jobber i oljebransjen?
– Oljeprisen har vært høy over lang tid. Nå er den halvert. Man har gjerne vært litt overoptimistisk. Det har nesten vært en liten boble i bransjen. Og så er alt blitt mer edruelig, og da prøver man å effektivisere og skjære ned. Dermed begynner man å si opp folk. Her i vår del av landet kan det få konsekvenser, fordi det er mange her som jobber i denne bransjen, sier Døskeland.
Sosiale ulikheter
– Hva er utfordringene for dem som jobber i lavtlønnsyrker?
– Hvis man for eksempel bor på Skjold, kan man ha naboer som er et par som jobber i Statoil på Kokstad. Hvis to lærere skal kjøpe i det samme området, må de konkurrere med paret som er ansatt i Statoil. Det er jo nesten umulig, for hvis du skal ha disse gruppene inn i boligområder med høy pris, må de ha en lønn som hjelper dem. Og det er de med lav lønn som har høyest risiko hvis de tar høye lån. Da må man være klar over at man kan få risikoen i trynet.
– Hva gjør man hvis faktor fire spiller inn og man blir syk, skal skilles eller mister jobben?
– Det viktigste er at alle må tenke over det hvis man har et lån som er helt på grensen til det man kan bære. Man er jo ansvarlig. Hvis du mister jobben, bør du kontakte banken og bli enig om en plan. Det du ikke må gjøre er å ta opp kredittkortgjeld og lappe over og håpe det skal gå over, sier Døskeland.
