– Vi ønsket en hytte der man var mest mulig ute, og hvor vi var tett på naturen, sier Per Højgaard Nielsen.
Han er arkitekt hos HLM arkitektur i Bergen og har tegnet hytta sammen med sin kone og kollega Gudrun Molden.
KAFFEPAUSE: Per Højgaard Nielsen er her året rundt. Når det er som mest hustrig kan det hende ingen andre blir med, men han drar likevel. Herfra drar han ut på seiltur eller fisketur. FOTO: Helge Skodvin
Ingen forbindelse mellom rom
Hytta på Skåtøy i Os kommune i Hordaland har ingen forbindelser mellom de ulike rommene. For å komme fra et rom til et annet, må du rett og slett gå ut.
Langs hver langside er det svalganger. Iført varme tøfler på morgenen får man det første møtet med naturen nesten før man er våknet.
UTETID: Da Per og Gudrun tegnet hytten var målet å lage et sted der familie og venner kunne være ute og tett på naturen. Svalgangene og plattingene ute er der de er mest. FOTO: Helge Skodvin
På hver langside er det skyvbare vegger, som kan brukes til å skjerme for vær og vind.
De kan også brukes om man ønsker å redusere lyset som slippes inn.
Hvis noen for eksempel skal sove litt før solnedgang, kan en vegg trekkes foran soveromsvinduet.
De fleksible veggene er ikke tettere, men har horisontale bord som står på skrått. Veggene dras for når hyttefolket forlater hytta.
Hopper fra hytten
Ekstra moro er det å ta morgenbad her.
Da er det bare å gå rett fra soverommet og ut til hyttehjørnet, for å hoppe ned i sjøen åtte-ti meter nedenfor.
SNART TAKTERRASSE: En platting på taket er snart klar. Der kan man gå om man vil være alene. Når det er ly vil det også være det beste stedet å sole seg, ifølge datteren Hanna. FOTO: Helge Skodvin
Familien hadde egentlig ikke planer om å bygge hytte. For noen år siden var de på seiltur i nærheten. De bladde i et eiendomsbilag.
– Oi, en tomt til salgs! Vi seiler bort og ser, tenkte vi. Da vi kom hit, så vi at det var potensial. Men det var mye som måtte gjøres først, sier Per Højgaard Nielsen.
I ETT: Hytten er vanskelig å få øye på fra sjøen. Når skyvedørene trekkes foran vinduene, går den i ett med berget. FOTO: Helge Skodvin
Første gang måtte de klyve oppover i en smal kløft for å komme opp på berget der tomten var.
Nå er stein sprengt vekk, akkurat der som hytta står i dag. Kløften er fylt igjen og en liten plen er anlagt foran plattingen.
Vant frem på siste anke
– Vi har også ryddet de nærmeste bergene rundt hytta for mose. Når det har vært sol ute, så merker vi at bergene er varme lenge etterpå, sier datteren Hanna.
BÅTFØLELSEN: Helt fremme i hytten får man følelsen av å sitte i en båt. Familien seiler mye og trives på havet, og ønsket å overføre båtfølelsen til hyttelivet. FOTO: Helge Skodvin
Hytta sto klar for fire-fem år siden. Før det hadde de søkt om å få byggetillatelse et par ganger, men fått avslag hver gang.
På siste anke vant de frem. Hytta ligger rett ved sjøen og innenfor den berømte 100-meterssonen.
– Men området ble ikke brukt av noen. Det var nesten umulig å komme i land her og veldig vanskelig å ta seg opp i det ulendte terrenget, sier Per.
Toalett med vindu fra gulv til tak
Familien har vært ivrige seilere i mange år og liker nærheten til sjøen. Hytta har nærmest baugen ute i vannet.
Her er det også andre referanser til båtlivet. Det er for eksempel ingen tilfeldighet at det er røde fliser på gulvet på toalettet og grønne fliser på baderommet.
Toalettet er på babord side og badet på styrbord, og følger samme fargekoder som til sjøs.
BINDER SAMMEN: Vinduer fra gulv til tak på begge sider av hytten slipper naturen inn. Både inne på kjøkkenet og ute er det god plass, og passer både til to og tjue gjester. FOTO: Helge Skodvin
Hytta er helt symmetrisk. Noe Per Højgaard Nielsen, som arkitekt, vanligvis ikke higer etter.
Men akkurat her er det gjort et unntak, for å utnytte tomten og komme så tett på naturen som mulig.
Her er ingen hemmeligheter. Alt er åpent og gjennomsiktig.
Selv toalettet har vindu fra gulv til tak.
– Mamma og pappa synes ikke det gjør noe at det er helt åpent. Når vi har gjester her så bruker vi å henge opp matpapir i deler av vinduet slik at man ikke ser at man sitter på do, men bare at det er noen der, forklarer Hanna.
Trenger ikke male kledning
Mens alt utvendig er laget av lerk, er alt inne furu.
Målet var å holde kostnadene nede. Begge de to tresortene er slitesterke og ikke blant de dyreste.
I hytta er det ikke brukt tre som er limt sammen, limtre, men kun naturlig tre.
– Vi valgte å spare ved å bruke materialer som furu. Samtidig ønsket vi ha å skikkelig kvalitet på dører og vinduer, som består av oljebehandlet furu med glasslister av hardved.
Eneste oppvarming i de store rommene i hytten, er vedovnen som står mellom kjøkkenet og stuen.
Her varmer den opp begge rom. Soverommene har ingen oppvarming, mens det er gulvvarme på bad og toalett.
Vann fra taket samles i tanker og kommer i springene på kjøkken og bad.
Dette vannet bruker familien til dusjvann og vaskevann, men vannet de skal drikke, tar de med seg fra byen.
Seks meter sofa
Ofte er det mange gjester på hytta. Da er det godt med mange og fleksible køyesteder.
Sofabenken i stuen er seks meter lang og kan brukes som reserveseng for tre personer. Tilpassede puter i ulike farger ligger fremme og flere er klare til bruk i skapet.
INNEKOS: Kjøkkenbordet er laget av to gulvplanker og kan lett flyttes dit man ønsker. Ovnen har glass på begge sider og varmer opp både stue og kjøkken. I lampen over kjøkkenbordet. FOTO: Helge Skodvin
I tillegg til hovedsoverom, er det to soveplasser på hvert av de to små soverommene.
– Og vi har også ekstra soveplasser i naustet nede på bryggen. Der er det hverken strøm, eller vann, men man har en flott nærhet til sjøen.
BØLGER OG BØKER: En gang var Hanna alene på hytten i 13 dager for å lese til eksamen. Favorittplassen hennes er i hengekøyen. FOTO: Helge Skodvin
Nærheten til naturen her ute på hytta er helt fantastisk, sier Per Højgaard Nielsen.
– Jeg får en sånn ro over meg når jeg er her, sier Hanna, og kryper opp i hengekøyen med en bok.
Snart er hun klar for et bad.
