riks2

KJØKKEN: Kjøkkeninnredningen er hvit og stram, men har fått ekstra personlighet med en benkeplate av eik fra Alaska. FOTO: Børre Eskedahl

riks3

FREDELIG: Gården ligger kloss opp i riksveien, men på den andre siden er det både rolig og fredelig. FOTO: Børre Eskedahl

riks4

SOFA: Gammelt og nytt i skjønn forening. FOTO: Børre Eskedahl

riks5

HVIT OG STRAM: Kjøkkenet har fått ekstra personlighet med en benkeplate av eik fra Alaska. FOTO: Børre Eskedahl

riks6

EGENDESIGN: I Interiøret bruker Ingrid Himberg mye av det hun selv har laget, som bildene, putene og sjalkjolen. FOTO: Børre Eskedahl

riks7

HEMS: Deler av det gamle loftet er bevart, og har blitt en hems som går langs hele leiligheten. FOTO: Børre Eskedahl

riks9

GAMLE OVERFLATER: Trappen opp til hemsen er bratt. FOTO: Børre Eskedahl

riks10

HJEMMEVERPET: Eggene i norgesglasset er fra silkehønene på gården. FOTO: Børre Eskedahl

riks11

SNEKRET: Det lange kjøkkenbordet er snekret av gamle bord fra gården, og sittebenken er laget av kjøkkenmoduler fra Ikea. FOTO: Børre Eskedahl

riks12

TAKHØYDE: Himberg og Scheie har åpnet opp helt opp til mønet i deler av taket. FOTO: Børre Eskedahl

riks13

BADET: Det er bad fra hvert soverom, slik som her. Kontrasten mellom det nye og de gamle tømmerveggene gir hjemmet en personlighet helt utenom det vanlige. FOTO: Børre Eskedahl

riks14

NYTT KAPITTEL: Gårdslivet på Strai er et nytt kapittel i livene til Svein Erik Scheie og Ingrid Himberg. Svein Erik vokste riktignok opp på nabogården, men livet har virkelig endret kurs. FOTO: Børre Eskedahl

riks15

GÅRDSLIV: Ingrid Himberg snakker med hønene og hanen hver eneste dag. – Jeg vil jo at de skal ha det godt, sier hun. FOTO: Børre Eskedahl

riks16

HØNER: De sjarmerende silkehønene tripper rundt på jordet og sørger for både glede og nytte. FOTO: Børre Eskedahl

riks17

TRIVES: Lucas kjører rundt på firehjulingen på gården, og trives med å ha god plass til å leke og ha besøk. FOTO: Børre Eskedahl

– Det holdt ikke med litt maling, nei. Men når vi først kom i gang med oppussingen, slapp vi unna flere overraskelser, for det var så ille da vi begynte at ikke det kunne bli verre, sier Ingrid Himberg til fvn.no.

Hun og mannen, Svein Erik Scheie, er ikke av den lettskremte sorten.

De er heller ikke redde for å sette i gang med prosjekter de ikke helt vet utfallet av. Heldigvis samarbeider de bra og har det moro underveis.

– Det var skikkelig rått og forfallent her inne. Når det blåser som verst, knaker det i taket og drysser fortsatt bøss ned i stua, forteller Ingrid.

På innsiden av det tømmerbygde taket hang det nemlig spindelsvev og årevis med støv, som paret fjernet med en kraftig lufttrykksmaskin. Mens de blåste luft mot tømmeret i taket, sto Svein Eriks datter under og støvsugde opp for harde livet.

Selv om de fikk vekk det grøvste, drysser det altså fortsatt litt fra oven når vinden tar tak, men ikke verre enn at familien lever fint med det.

Via Frankrike

Historien deres på Strai startet i Frankrike, eller egentlig på Hamreheia i Kristiansand.

For tre år siden flyttet nemlig familien fra Hamreheia til Frankrike for å starte et bed & breakfast-hotell.

Yngstesønnen, Lucas, gikk på både fransk og internasjonal skole der nede.

Men ting gikk ikke helt som planlagt og familien flyttet hjem til Norge våren 2013.

De følte seg ferdig med huset på Hamreheia i Kristiansand, og gården som Svein Eriks tippoldefar hadde bygd, var klar for nye eiere.

– Jeg er vokst opp på en gård rett i nærheten, som min niese har overtatt nå. Det var ønske om at denne gården også skulle bli i familien, og dermed overtok vi den. Gården hadde vært utleid i mange år, og andre etasje var i veldig dårlig forfatning, sier Svein Erik.

En spennende reise

Da det var enighet om at de kunne overta gården, startet en reise paret på langt nær er ferdig med.

Underetasjen var allerede pusset opp og leies ut. Selv skulle de flytte inn i andre etasje, hvor det i utgangspunktet var lav takhøyde.

Derfor fjernet de deler av loftsgulvet, og fikk laget en hems som går på langs gjennom leiligheten.

Der ikke hemsen er, er det god takhøyde og utsyn rett opp i det tømmerbygde taket.

– Det var jo ikke isolert, men siden vi ønsket at tømmeret skulle være synlig fra innsiden, måtte vi isolere taket fra utsiden, forklarer Svein Erik.

På deler av veggene er også tømmerstokkene synlige, og gir hjemmet et personlig og robust preg.

I kontrast til den stramme, hvitmalte kjøkkeninnredningen og en rekke andre fiffige detaljer, er hjemmet blitt noe helt for seg selv.

– Vi måtte mette veggene med antiparasitt, så ikke det skal leve altfor mye kryp inni der, sier paret og virker totalt ubekymret for det voldsomme prosjektet de har satt i gang.

Gammel familiegård

Huset er bygget rundt 1750, kanskje enda tidligere. Etter at paret overtok, har de restaurert huset fra topp til bunn.

Alt er isolert på ny, og rominndelingen er også ny. Parets sønn på 12 år bor her hele tiden, mens Ingrids sønn på 17 år bor her annenhver uke. Svein Erik har også to voksne barn.

De har vært opptatt av å skape et brukshjem som passer til en aktiv familie, og har heller ikke vært redde for å velge utradisjonelle løsninger.

Kjøkkenbenken er i eik fra Alaska, men den fikk paret billig fordi den har brennmerker etter å ha hengt seg fast i sagen på fabrikken.

Gulvet er rimelige furuplanker de har malt, og som de synes blir finere og finere etter hvert som det blir preget av daglig bruk.

Inne går de like gjerne med skoene på. Husets hjerte er et langt spisebord med plass til mine, dine, våre og alle andre venner som stikker innom.

– Vi har jo bodd i Frankrike, og jeg liker den franske stilen og måten å leve på. Vi har blant annet bad til hvert soverom. Planen har hele tiden vært å ta vare på så mye som mulig, samtidig har vi ikke hatt så god tid, og måtte ta mange avgjørelser raskt, sier Ingrid.

Svein Eriks eldste sønn er tømrer, og har vært en god pådriver og medhjelper. Men i god familietradisjon har alle stått på, og gården på Strai er i ferd med å bli et nytt livsprosjekt som ingen helt vet hvordan ender.

Det er bare å hoppe

– Noen ganger tror jeg det bare er å hoppe i det. Vi har aldri vært redd for å prøve nye ting, jeg tror det utvikler oss og gjør hverdagen mer spennende, sier Ingrid.

Den kreative dama er fotograf, men designer også silkeskjerf og silkeputer. Parallelt med dette grep altså paret muligheten på Strai.

Nå som det meste er på plass innvendig, fortsetter prosessen med å bygge stedet opp til noe mer enn bare et hjem.

– Nå er vi i ferd med å legge gården om til å bli økologisk. Det er en karantenetid på tre år, men etter hvert håper vi å kunne dyrke og selge økologiske varer.

Enn så lenge er familien selvforsynt med egg, har en liten kjøkkenhage og dyrker grovfor på jordene.

– Vi har fire silkehøner, en silkehane og fem prydhøns. Det blir jo noen egg hver dag, forklarer tobarnsmoren, som gir hønene godt stell.

– Jeg snakker med dem og tuster rundt her. Og så dyrker vi litt tomater og grønnsaker, men jeg er ikke helt dreven ennå.

Bratt læringskurve

Da Ingrid skulle så tomater i vår, var hele kjøkkenbordet fullt. Og jo mer det spirte, jo mer plass tok det. Noen foreslo at hun burde prikle.

– Prikle? Jeg skjønte jo ikke hva de mente, for det hadde jeg aldri hørt om. Læringskurven er bratt, ler hun.

Etter hver sto det potter med tomatplanter over hele kjøkkenet og utover i ganga. Til neste år har hun sikkert lært litt mer om mengder og sånt.

– Jada. Jeg vanner forresten bare med vann jeg henter i bekken nedenfor gården, den bekken kaller jeg Silkebekk.

Hvorfor det?

– Nei, jeg synes bare det er en litt hyggelig ting å gjøre. Det er koselig å gå ned til bekken og hente vann hver dag, og så gjødsler jeg med bæsj fra hønene.