Naturen har kledd seg til sommerfest den dagen vi parkerer bilen under tuntreet på gårdshotellet 29/2 Aurland. Under snødekte topper flommer fossene nedover fjellsidene som brudeslør i sommerskrud, Aurlandselvi brummer trofast langs grønne bøer.
NYTT LIV: Tone har byttet bylivet og journalistkarrieren ut med slowturisme i Aurland. Aldri før har hun hatt det så travelt. FOTO: Jan M. Lillebø
Tre år etter at familien la bylivet bak seg, er familiegården Bjørn arvet etter sin onkel, omskapt til et gårdshotell der moderne arkitektur møter tradisjonell byggeskikk. To nybygg er reist på gården, et av Aurlands eldste hus fra 1700-tallet er nennsomt restaurert, og det gamle eldhuset er blitt intim spisestue. Sentralt på tunet er også en badstue med badestamp på terrassen – vedfyrt som i gamle dager. Håndverket er det i hovedsak Bjørn selv som har stått for. Han er byggmester med eget firma, med spesialkompetanse på bygging og restaurering av hytter i fjellet.
VELVÆRE: På tunet har de eget hus med vedfyrt badstu og badestamp.
FOTO: Jan M. Lillebø
Alternativ til cruiseturismen
Med elven, fjellene og fjorden som ressurs, ønsker Tone og Bjørn å tilby et alternativ til den stadig økende og forurensende cruiseturismen i verdensarvområdet. De tilbyr turer over fjellet til fjorden, fiske i elven, og serverer økologisk mat fra lokalsamfunnet. I august arrangerer de gå-festival for første gang. Ambisjonen er å sette Aurland på kartet som Norges vandrerhovedstad. Med rydding av stier og bedre skilting kan Aurlandsdalen, Kongevegen i Lærdal og fjellområdene omkring knyttes sammen til Norges nye vandrermekka, mener de.
EKMAN: Et av rommene i Fiskehuset er oppkalt etter den svenske bankmannen Jan Ekman, som ofte tok med seg familien til Aurland for å fiske villaks og sjøørret. Han har skrevet boken «Sju netter på Alta», en klassiker blant laksefiskere. FOTO: Jan M. Lillebø
- Bygden har sterke vandrertradisjoner. En gang var det 19 skofabrikker her, nå er det bare en igjen, sier Tone.
I familiens nybygde privatbolig serverer hun lunsj med rundstykker fra Aurlands økologiske bakeri og ost og pålegg fra lokale produsenter. Huset er tegnet av arkitekt Yngve Brakstad, i tett samarbeid med Tone og Bjørn.
GAMMELT OG NYTT: Kjøkkenet er lyst og åpent, med takhøyde på åtte meter. Spisestuen med Y-stoler fikk de kjøpe da en fornem bergensfamilie skulle selge hytten. FOTO: Jan M. Lillebø
Åtte meter under taket
Allrommet som binder huset og familien sammen, inkluderer både kjøkken, stue og spisestue. Kjøkkenet er nær åtte meter under taket, med et gigantisk vindu mot sør, som rammer inn de grønne bøene, fjellet og solen. Veggene er dekorert med engelsk blomstertapet signert William Morris.
- Les også: Airbnb-boom i Bergen
- Solen er borte i fire måneder om vinteren. Vi ville vende oss mot lyset og skape en drivhusfølelse, sier Tone.
THERESA: Buxton-familien fra Norfolk i England kom til Aurland første gang i 1911, og vendte stadig tilbake. Theresa Buxton for-eviget opplevelsene med vannfarger, og bildene hennes har fått plass på stueveggen i Fiskehuset. Her fra rommet som er oppkalt etter henne. FOTO: Jan M. Lillebø
Hun viser oss inn i det gamle eldhuset, som også har vært benyttet som garasje. Her serveres intime middager til hotellgjestene foran en gigantisk peis. En gammel høvelbenk fungerer som serveringsdisk, hyllene på veggen er gamle øl- og potetkasser. Spisebordet er skåret ut i ett stykke av den gamle granen fra prestegården i Sogndal.
BUXTON: Den lidenskapelige fugleelskeren, britiske John Buxton, fisket i Aurlandselven første gang som åtteåring i 1936. Han og konen Bridget valgte Aurland som destinasjon for sin bryllupsreise. Foto: Jan M. Lillebø
- Vi er skrotnisser. Glade i gjenbruk, både når det gjelder materialer og interiør. Hotellet består i hovedsak av ting vi har arvet, fått eller kjøpt brukt, og så å si all innredning har vi gjort selv, forteller hun.
Kjøpt for 10.000 kroner
Tvers over tunet har Bjørn, med god hjelp fra sønnen Vegard, nylig ferdigstilt Aurlands mest iøynefallende nybygg. Utgangspunktet var en røykstove Bjørn fikk kjøpt for 10.000 kroner, hvor de har innredet kjøkken og spiseplass til hotellgjestene. I tilknytning til røykstova har de bygget et tårn som rommer resepsjon og galleri, med utsyn mot elven gjennom vinduer Bjørn har samlet på gjennom årene som byggmester. Her er blant annet Nubbebakken, Fanaråken og Hamlagrø representert.
- Les også: Bergens mest populære høyfjellshotell
Materialer som var til overs fra røykstova er benyttet til trapp og til baderomsbenker på hotellrommene. Eldgamle badedører er hentet fra en gammel husmannsplass i Luster. Panelet på ytterveggene er brent for hånd. Planke for planke, i pakt med praksis fra gamle dager.
FOTO: Jan M. Lillebø
- Jeg har mange tanker om hvordan et godt bygg skal være, og er veldig opptatt av å utnytte ressursene og ta vare på gamle byggetradisjoner, sier Bjørn.
I oppveksten tilbrakte han hver ledige stund på gården til onkel og tante, bestemor og bestefar i Aurland. Gjennom dem etablerte han en dyp kjærlighet til elven og naturen. Både onkel og bestefar var ivrige fiskere av villaks og sjøørret – bestefar iført hatt og frakk.
Foto: Jan M. Lillebø
Falt ham ikke inn å flytte dit
Best husker Bjørn velstående briter og andre utlendinger som kom til gården på Tokvam for å fiske sjøørret med onkel og bestefar som vertskap. Da flyttet onkel ut i garasjen og leide huset ut til de fornemme gjestene, eller «fiskelordene» som de gjerne ble kalt. «Fiskehuset» fra 1700-tallet har fem gjesterom som er oppkalt etter dem. Her er også stue og kjøkken som er skjønnsomt restaurert.
- Les også: For prisen av en leilighet i Bergen kan du få både enebolig og småbruk andre steder i landet
Bjørn overtok gården tidlig på 1990-tallet. Selv om han syntes det var trist at den sto tom, falt det ham ikke inn å flytte dit. Det var Tone som var drivkraften da paret i 2012 bestemte seg for å satse på et liv på landet med deres felles tre barn. Bjørn har også tre sønner fra før.
LYSET: Familiens nye privatbolig har et gigantisk vindu på kjøkkenet som vender seg mot lyset, fjellene og grønne bøer. Bygget er tegnet av arkitekt Yngve Brakstad. Foto: Jan M. Lillebø
De angrer ikke på valget de tok. Tone har nå lagt karrieren som frilansjournalist for rikspressen på hyllen til fordel for tilværelsen som hotelldirektør, som hun spøkefullt titulerer seg.
- Det er Tone som binder det hele sammen. Hun har en enorm kapasitet, og jobber fra tidlig morgen til sen kveld, sier Bjørn.
- Du har ikke stått mindre på, du, sier Tone.
GJENBRUK: Den gamle granen fra prestegården i Sogndal er blitt spisebord. Disken er en gammel høvelbenk. Rammene rundt bildene er laget av materialer fra det gamle kårhuset på gården. Foto: Jan M. Lillebø
- Les også: De skulle bare pusse opp et bad og et kjøkken…
- Les også: Nå kommer eiendomseliten til Bergen
- Les også: Nabokrangel over naken mann på sokkel
- Les også: Dette er kvadratmeterprisen i din bydel akkurat nå
- Les også: Sjekk i hvilken kommune i Hordaland det er rimeligst å bosette seg nå
- Les også: – Snittprisen har økt med nærmere en halv million kroner
- Les også: Da de overtok holdt det ikke med litt maling…
- Les også: Nå ramler foreldrene inn på visning
